Den gang fløyta gikk...

FORORD<br/>Denne boken er en revidert og noe utvidet utgave av «Den gang fløyta gikk», som ble utgitt høsten 2018. Noen småfeil er rettet, noen steder er ny tekst kommet til, en del nye bilder er tatt med, og jeg har flettet inn en del egne dikt fra skog og dal. Boken bygger på Årsskrift fra Maridalens Venner 1998; Vandringer i Maridalen.<br/>Jeg vokste opp på Nordbråten i Maridalen på 1950-tallet. Det var en oppvekst i nær tilknytning til skog og jord. Jeg har bare gode minner fra min barndom og ungdomstid, og i denne boken har jeg skrevet ned erindringer fra min oppvekst i Nordmarka og Maridalen. En del av disse opplevelsene vil være fremmed for dagens barn, mye har forandret seg i samfunnet på 70 år. <br/>Jeg kjenner Nordmarka fra svært mange turer til alle årstider, både alene og sammen med venner og familie. Jeg er nå blitt 74 år, og slitasje i knærne og hjerteproblemer gjør at jeg ikke lenger kan ta de lange turene i Marka. Tiden var kommet for å gå tilbake til sin barndom og sin oppvekst og skrive ned noe av det man har opplevd.<br/>Fra «Snø og Ski», februar 1999;<br/>Sverre Grimstad skriver om «Vandringer i Maridalen», Årsskrift fra Maridalens Venner 1998:<br/>«Etter gjennomlesing sitter vi igjen med det inntrykk at dette er det beste og viktigste som er skrevet om Oslomarka siden Christophersen og Holtvedts dager. Ja- vi våger den påstand at her har Bernhard Herres «En Jegers Erindringer» fått en skikkelig utfordrer. Ingen som leser skildringene blir i tvil om at forfatteren har en dypgående kjennskap til Markas historie, samtidig som han på hver side avslører en ekte kjærlighet til stoffet han beskriver. Årsskriftet er kort og godt et verdifullt tillegg til en allerede fyldig Markalitteratur».<br/>Oslo 5. april 2020<br/>Helge Haakenstad