Det som bare er aske

Verden er herdet plast,<br>pusten er vind i rør,<br>et skarpt, metallisk gry,<br>lysende unatur –<br>hånden som holder fast, <br>hånden som aldri blør,<br>steril, syntetisk, ny,<br>løsner en blodig figur,<br>urgammel, prematur –<br><br>(fra «<em>Nyfødtintensivavdeling»</em>)<br><br>Ulrik Farestad er tilbake med dikt som spenner fra de formfullendte sonetter til løsere vers, og motiver spenner seg fra Dianas tempel til Europris. Sentralt i samlingen står et langt dikt der den sørgende poeten henvender seg til sin avdøde venn, kunstmaleren Christopher Rådlund. Med <em>Det som bare er aske</em> demonstrerer Farestad hvordan ideer fra oldtidens kulturer og klassisk kunst kan sidestilles med barnas fantasiverden.<br>