Dette sorgens hus

Farsdag, 2005. Like etter mørkets frembrudd spenner en forlatt ektemann sine tre sønner fast i baksetet på den gamle bilen sin, for å kjøre dem tilbake til moren. <br><br>På den mørke landeveien, knapt fem minutter fra barnas hjem, svinger bilen ut av veien og styrter ned i en dam. Faren klarer å komme seg fri og svømmer til bredden, men bilen synker, og alle barna drukner. Til redningsmannskapet forteller faren at han besvimte ved rattet, at han ikke kom til seg selv før det var for sent. <br><br>Rettssaken som følger, skal bli Helen Garners besettelse - en sak som tar over livet hennes helt til den endelige dommen faller. I møte med motstridende fortellinger og den nærmest uutholdelige tragedien i sakens kjerne, er hun et empatisk, men klarøyd vitne til menneskets vonde, upålitelige kamp for å nå fram til sannheten. <br><br>Dette sorgens hus ble først utgitt i 2014. Boka regnes som en true crime-klassiker og et litterært mesterverk.<br><br>«Helen Garners vare, velskrevne og glimrende oversatte Dette sorgens hus er en utforskning av hva det moderne rettssystemet egentlig kan romme av sannhet og sorg. (...) Med skjønnlitteratens varhet for indre og ytre stemningsskifter skildrer hun hvordan både tillit og uvilje bølger frem og tilbake i den høyloftede rettssalen. (...) Når forfatteren viser litterære muskler, må oversetteren gjøre det samme, og Kirsti Vogts norske oversettelse er imponerende håndverk.» Johanne Elster Hanson, Morgenbladet<br><br>«True crime fra Australias rettsvesen, fortalt med stor detaljrikdom og nagende tro og tvil av landets mest berømte samtidsforfatter, Helen Garner. (...) Sannheten i denne saken finnes hinsides Helen Garners erkjennelse, og rettens kjennelse skal jeg ikke røpe her.» Inger Bentzrud, Dagbladet<br><br>«Helen Garners bok «Dette sorgens hus. Historien om en drapssak», er et drama fra rettssalen, levert med et språk som dirrer og sitrer. (...) Til sammen blir det true crime med følbar sorg og smerte - og med spørsmålstegn. Sjelden har denne leseren kunnet glede seg over så uhemmet frittstrømmende karakteristikker av advokater, dommere og vitner. (...) ... det overveldende inntrykket av en i særklasse kompetent forfatter, som balanserer sitt stoff med nidkjærhet for nyanser og detaljer, og med en dampende varme for menneskers dårskap og feilsteg - er hovedinntrykket av «Dette sorgens hus».» Turid Larsen, Dagsavisen