En Barndom På Waisenhuset Av Turid Espevik

Turid Espevik <br/> <br/>EN BARNDOM PÅ WAISENHUSET <br/>Siste ord er ikke sagt <br/> <br/>Det siste ordet om Waisenhuset i Stavanger er ikke sagt - denne historien fortjener og trenger en plass i offentligheten! <br/> <br/>Du finner utallige artikler der tidligere barnevernsbarn forteller om fysisk og seksuelt misbruk i tiden de bodde på Waisenhuset i Stavanger. Dette er en mer nyansert historie, historien til en gutt som bodde på barnehjem hele sin barndom, fra 1947 til 1964, de siste elleve årene på Bethania Waisenhus Stavanger. <br/> <br/>Han forteller alt. <br/> <br/>Han husker imponerende mange detaljer og forteller om ødelagte relasjoner, savn, skam, ubesvarte spørsmål, lengsel, glede, håp, redningsflåter fra uventet hold og de voksne - både snille voksne og voksne med mindre gode hensikter. <br/> <br/>Og om å tie i hjel. <br/> <br/>Går det an å skape seg et godt liv selv om man har vokst opp på barnehjem, nesten uten kontakt med biologisk familie, trøstende ord og myke fang å sitte på? Hvordan var «systemet» på den tiden, og hvordan var egentlig hverdagen på et av Norges mest omdiskuterte barnehjem? <br/> <br/>Ikke minst: Har alle tidligere ansatte på slike institusjoner kun fortjent et ettermæle av skam og nedverdigelse? Flere av dem fortjener noe annet. <br/> <br/>Du kommer til å bli glad i denne lille gutten, og du vil kjenne at du så gjerne skulle ha vært der for ham, strøket ham kjærlig over den lyse luggen og klemt ham inderlig. <br/> <br/>Dette er historien om Magne Theodor Huth.