Frontsøstrenes historie

Dommene mot frontsøstrene er blant de mest omstridte i etterkrigsoppgjøret.<br>Det ble forlangt at frontsøstrene skulle akseptere at de «rettsstridig<br>hadde båret våpen mot Norge, eller i en krig, der Norge deltok,<br>hadde ytt fienden bistand i råd eller dåd» ved å ha vist barmhjertighet mot<br>venn og fiende.<br><br>Denne boken er i tre deler; den første beskriver frontsøstrenes historie,<br>den neste gjengir det andre har skrevet om dem, og den tredje forteller<br>frontsøstrenes egne historier, for en stor del med deres egne ord.<br><br>Da det ble kjent at Hanna Kvanmo hadde vært frontsøster, opplevde hun:<br>«Jeg fikk følelsen av at det var min skyld at tyskerne hadde invadert Norge<br>i april 1940 – at alle de forbrytelsene de hadde gjort mot det norske folket<br>var min skyld. Jeg sa til meg selv: Du har ikke gjort noe galt.» Det ble<br>krav fra Norges Handels- og Sjøfartstidende og Krigsinvalideforbundet om<br>at hun skulle trekke seg fra Stortinget. Mange mente «rehabilitering av<br>landssvikdømte var bra bare den stoppet ved døra til Stortinget, denne<br>hellige hall hvis presidentskap i juni 1940 skrev brev til Kong Haakon og<br>bad ham om å abdisere. De foreslo også at regjeringen Nygaardsvold ikke<br>lenger skulle godkjennes som Norges regjering.»<br><br>Det var faktisk Stortingets Presidentskap som sommeren 1940 ga avkall på<br>både Konge, Regjering og selve Stortinget i forhandlinger med Terboven.<br><br>Fordømmelse av innsatsen deres har ført til at frontsøstrene i stor grad<br>har tidd, ikke fordi de skjemtes over sin fortid, men for å slippe negative<br>reaksjoner mot dem og deres familier. Her kommer noen av dem til orde<br>med sine egne historier.<br><br>Denne boken er en del av en trilogi. De to andre bøkene er: 200 FRONTKJEMPERE<br>FORTELLER (2022) og FRONTKJEMPERNES HISTORIE, den<br>andre historien om Andre Verdenskrig og Norge (2025).<br>