Fryktens Ansikt Av Jane Mysen

<p>En fremmed påstår at han er Johannes’ bror. En mor han ikke husker, venter på den andre siden av Glåma. Det er vanskelig å tro det som blir sagt, og å tilgi at han ble satt igjen på barnehjemmet. Når Johannes nevner det for Anna, foreslår hun at de skal oppsøke leiren.<em> Da de akte utover, kilte det i magen. De fortsatte gjennom Neby og over broen. </em></p> <p><em>"Hvor har de lagt seg til?" spurte Anna. Johannes pekte mot skogen, og </em><em>var så spent at det gjorde vondt i magen</em><em>. </em></p> <p><em>Da de fikk øye på lysskjæret fra bålet, gikk de rett inn på bålplassen. </em></p> <p><em>Den ulvelignende hunden rakk nesten ikke å knurre før eieren ba den tie.</em></p> <p><em>Johannes holdt hardt om Annas hånd, han var engstelig og aktet ikke å slippe. </em></p>