Himmeluret

HIMMELURET fikk følgende anmeldelse av A. Jynge i Morgenbladet: <br/>«Grundlaget for hans Komedie er den Forvirring, som for nogle Aar siden <br/>vaktes bortover Vestlandet af Dimbleby-bogen eller «Himmeluret» med dens <br/>nøiaktige Profeti om en nær forestaaende Dommedag. - Det er jo et ypperligt <br/>Sujet for en Komedie, og Gabriel Scott har forstaaet at benytte det. Han <br/>har overalt ligget paa Lur efter det menneskelige, baade under de altfor <br/>troende Sjæles Angst for det forfærdelige, som skal komme, og under deres <br/>storkomiske Skuffelse, da Katastrofen ikke indtræder.» <br/>HIMMELURET er Gabriel Scotts debut som dramatiker, samtidig som komedien <br/>viser Scott som humorist. Den unge forfatteren opptrer nokså skarpt og <br/>frimodig, på grensen til det slemme, slik han gjorde i flere av sine tidligste <br/>bøker. Det er en kjent sak at det rundt århundreskiftet, særlig i kunstnerkretser <br/>og blant «intellektuelle», var opportunt å møte kristne med latterliggjøring. <br/>Samtidig treffer han så sviende godt at noen hver må kjenne seg <br/>avslørt. Det er komedien på sitt beste, når tilhøreren holder på å le seg mest <br/>ihjel, idet det går opp for ham at det er seg selv han ler av. <br/>Selv om Nationalteateret refuserte stykket, ble det en stor suksess på <br/>Centralteateret, og fikk alt overveiende gode kritikker. «Gudskelov, endelig <br/>en Komedie, som man kan tage Forargelse af» skrev den fryktede kritiker <br/>Sigurd Bødker i Verdens Gang. Scott gjorde forøvrig selv stor lykke i en <br/>birolle.