Hva vi levende kan lære av de døde

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen.<br>Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden.<br>Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi.<br>Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.<br><br>«Voldsom lesning og forbilledlig formidling om når livet ebber ut. Boka er også et rettsmedisinsk kampskrift for å vise i hvor stor grad obduksjoner har vært - og er - essensiell i utviklingen av den medisinske vitenskapen. Formidlingen er forbilledlig, med en passe blanding av personlig erfaring, imponerende saklighet og lettleste - til dels groteske - fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5)<br><br>«Ida Kathrine Gravensteen setter døren til obduksjonssalen på gløtt. Det blir det god populærvitenskap av.» Morten Ståle Nilsen, Bok365 (Terningkast 5)<br><br>«Ida Gravensteen viser at medisinens inntog ikke trenger å forsteke samtidens fremmedgjorte forhold til døden. (...) hun har skrevet en fantastisk bok. Språket er knapt, men beskrivende, og stoffet godt formidlet, og det får virkelig figur i seksjonene om rettsmedisinerens hverdag.» Ketil Slagstad, Klassekampen