Med kano gjennom de siste ekte villmarker

Den velkjente, litt nervøse pirringen i magen er på plass. Alle sanser er spent, og musklene strammer seg. Jeg har lenge hørt den brusende lyden fra stryket, og nå kan jeg se den hvite skumdotten som kastes opp der det stilleflytende vannet tipper over kanten mot fallet. Den sterkt økende strømmen har allerede tatt fatt i kanoen, og jeg passerer point of no return, mens pulsen øker og jeg gjør meg klar til å kjempe med naturkreftene. Nå skal jeg nemlig prøve å beseire et av de virkelig stygge strykene på den lite padlede Dubawnt River i det nordlige Canada.