Medier

«Ingen vet hvordan maskinell og menneskelig intelligens vil utfordre og gripe inn i hverandre om ti eller femti år. Hva vil ‘tenkning’ bety i fremtiden? Hvordan vil forestillinger om ‘kreativitet’ forandre seg? […] En slik mediesituasjon kaller ikke bare på fremtidsspekulasjoner, men på filosofisk refleksjon og historiske perspektiver.»<br><br>Marit Grøtta er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo. Hennes faglige interesser ligger i skjæringspunktet mellom litteratur, medier, estetikk og filosofi. Hun har særlig arbeidet med 1800-tallets visuelle kultur og modernismens mediesituasjon, med fokus på Charles Baudelaire, Marcel Proust, Franz Kafka og Virginia Woolf. Sentrale tema i hennes undervisning og forskning er ansiktets mediehistorie, portrettfotografiets appell, vandringens litteraturhistorie, lediggangens poetikk og modernitetens natursyn.<br><br>Grøtta har utgitt bøkene <em>Reading Portrait Photographs in Proust, Kafka and Woolf: Modernism, Media and Emotion </em>(Edinburgh University Press, 2024), <em>Baudelaire’s Media Aesthetics: The Gaze of the flâneur and 19th-Century Media </em>(Bloomsbury, 2015) og <em>Litterære bagateller: Introduksjon til litteraturens korttekster</em>(Cappelen akademisk, 2009). Hun har også skrevet en rekke artikler, blant annet «Desire for a Photograph: Baudelaire’s Imagined Portrait of his Mother» (<em>Nineteenth-Century French Studies</em>, 2025) og «Idleness: Or, How Raymond Queneau’s <em>The Sunday of Life</em> Explores Profane Time, in Playful Dialogue with Hegel and Kojève» (i T<em>emporal Experiments: Seven Ways of Configuring Time in Art and Literature</em>, redigert av Bruce Barnhart og Marit Grøtta, Routledge, 2023).<br> <br><strong>Filosofi nå!</strong><br><br>Til alle tider har filosofer slått alarm om brennende spenninger og eksistensielle avgrunner i samtiden. De har slipt nye kritiske verktøy for bedre å intervenere i offentligheten. Men mer enn bare å advare om farer, har filosofer først og fremst traktet etter nye måter å forstå verden, å leve med seg selv og sammen med andre, og å skape bånd og allianser mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige på. Når filosofer kartlegger det eksisterende, er det for å oppfinne og utforske det mulige. Filosofi er mulighetsåpnende intervensjon i samtiden.<br><br><em>Filosofi nå!</em> kartlegger vår tids viktigste filosofiske debatter med en serie pamfletter skrevet av norske intellektuelle. Heller enn å fokusere på enkelttenkere eller etablerte tradisjoner, utforsker pamflettene hvordan teorier og begreper utarbeides som motstridende posisjoner i levende debatter langsmed realhistoriske hendelser og utviklingslinjer. I vår antropocene, krigsladde, hyperteknologiske, postkoloniale og kapitalhungrige verden, hvor fremtiden koloniseres av et utall potensielle katastrofer, hva diskuterer filosofer? Hvilke alarmer slår de? Hva håper de på? Hva finner de opp av begreper, kritiske verktøy, tankeeksperimenter og muligheter?<br><br>Redaktører: Hannah Winther og Anders Fjeld<br>Design: Marte Meling Enoksen<br><br>Trykk: Audiatur (risografi)<br><br>