Omstridde Gruver Av Svein Lund

Eit kritisk blikk på mineralnæringa i fortid, notid og framtid <br/> <br/>Bokserien Gull, gråstein og grums kjem her med første bind. Det tar for seg dei gruvene <br/>og gruveplanane i Noreg som har vore mest omstridde. <br/> <br/>Vi startar i Guovdageaidnu på Finnmarksvidda med historia om koppar- og gullgruve i Biedjovággi, frå reindriftssamar fann kopparhaldige steinar, gjennom kortvarig drift og fram til kommunestyret i 2013 sa nei til å starte opp igjen. <br/> <br/>I Kvalsund blei det først på 1900-talet sett igang ei rekke koppargruver. Sidan har det vore drift i fleire periodar, og no blir den største koppargruva i norsk historie planlagt her. Planen har møtt motstand, både mot deponering av avgangen i Repparfjorden og fordi reindrifta vil bli ramma. <br/> <br/>I Sør-Varanger blei det starta jernmalmgruve i 1906. Heile tida har omlag halvparten av malmen enda som avgang til Langfjorden og Bøkfjorden. Etter gjenoppstarten av gruva har det særlig vore fokus på dei kjemikalia som følgjer avgangen. <br/> <br/>I Sokndal i Rogaland har Titania AS drive uttak av ilmenitt sidan 1916. Avgangen har gått til Jøssingfjorden og Dyngadjupet, fram til deponeringa blei flytta på land, som resultat av langvarige <br/>miljøaksjonar. <br/> <br/>I Naustdal i Sogn og Fjordane har regjeringa i april 2015 gitt godkjenning for rutilgruve med dumping av omlag 300 millionar tonn avgang til Førdefjorden. Det er stor motstand og kampen er ikkje over. <br/> <br/> <br/>For kvar av gruvene ser vi på kva alternativ som finst framover, og om det er mogleg å drive gruve på ein mindre miljøskadelig måte. <br/> <br/>I seinare bind i denne serien vil vi sjå på fleire gruver og på utvinningsmetodar, miljøverknadar, lovverket, forvaltninga og aktørane i mineralutvinninga og debatten rundt denne.