Opprørerne

<p>Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen ¿ og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer.</p><br/><p>Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I <em>Opprørerne: Kvinner som endret filosofien </em>tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk ¿ eller relevant ¿ i dag.</p><br/><p>«Da jeg hørte Kristin Gjesdals foredrag om kvinner i filosofien, var det nærmest en åpenbarin Her står en filosof og sier at det slett ikke stemmer at kvinnelige filosofer er noe helt nytt. De har vært der hele tiden. De er filosofer. Ikke alt mulig annet. Ikke bare assistenter til de virkelige filosofene, merkverdige randfigurer eller underlige, tenkende husmødre og adelsdamer.</p><br/><p>Jeg gikk fra foredraget med en følelse av at noe, som det tidlige bare hadde vært mumlet om i krokene, nå var blitt sagt høyt: Selvfølgelig har det fantes kvinnelig filosofer. De har tenkt og skrevet, og man kan lese verkene deres. Det er kun i filosofihistorien at de ikke finnes.</p><br/><p>Kristin Gjesdal hjelper oss med å finne dem, se dem og forstå deres filosofi. Som filosofi. Det er en stor prestasjon.»</p><br/><p>Solvej Balle, vinner av Nordisk råds litteraturpris</p

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer. Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Kvinner som endret filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag. «Da jeg hørte Kristin Gjesdals foredrag om kvinner i filosofien, var det nærmest en åpenbarin Her står en filosof og sier at det slett ikke stemmer at kvinnelige filosofer er noe helt nytt. De har vært der hele tiden. De er filosofer. Ikke alt mulig annet. Ikke bare assistenter til de virkelige filosofene, merkverdige randfigurer eller underlige, tenkende husmødre og adelsdamer. Jeg gikk fra foredraget med en følelse av at noe, som det tidlige bare hadde vært mumlet om i krokene, nå var blitt sagt høyt: Selvfølgelig har det fantes kvinnelig filosofer. De har tenkt og skrevet, og man kan lese verkene deres. Det er kun i filosofihistorien at de ikke finnes. Kristin Gjesdal hjelper oss med å finne dem, se dem og forstå deres filosofi. Som filosofi. Det er en stor prestasjon.» Solvej Balle, vinner av Nordisk råds litteraturpris

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer.Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Kvinner som endret filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag.«Da jeg hørte Kristin Gjesdals foredrag om kvinner i filosofien, var det nærmest en åpenbarin Her står en filosof og sier at det slett ikke stemmer at kvinnelige filosofer er noe helt nytt. De har vært der hele tiden. De er filosofer. Ikke alt mulig annet. Ikke bare assistenter til de virkelige filosofene, merkverdige randfigurer eller underlige, tenkende husmødre og adelsdamer.Jeg gikk fra foredraget med en følelse av at noe, som det tidlige bare hadde vært mumlet om i krokene, nå var blitt sagt høyt: Selvfølgelig har det fantes kvinnelig filosofer. De har tenkt og skrevet, og man kan lese verkene deres. Det er kun i filosofihistorien at de ikke finnes.Kristin Gjesdal hjelper oss med å finne dem, se dem og forstå deres filosofi. Som filosofi. Det er en stor prestasjon.»Solvej Balle, vinner av Nordisk råds litteraturpris