På vei fra Atocha stasjon

En helt usedvanlig roman om krysningspunktet mellom kunsten og virkeligheten i dagens liv.<br> <br> Adam Gordon er en ung amerikansk poet som har fått stipend for å reise til Madrid for å skrive om litteraturens rolle i den spanske borgerkrigen. I stedet for å drive den «forskningen» han er ment å gjøre, blir hans opphold en fundering over muligheten for noe genuint i kunsten: Er hans forhold til dem han møter i Spania like falske som diktene han forsøker å skape? <br><br> Et arbeid så lysende originalt i stil og form at den virker som en forutanelse, en komet fra fremtiden ? intenst og usedvanlig brilliant.»<br> <strong><strong>Geoff Dyer, The Observer<br><br></strong></strong><br/>På vei fra Atocha stasjon er, blant mye annet, en karakter-drevet ?page-turner? og en konsis definitiv studie av det ?faktiske? versus det ?virtuelle? anvendt på forhold, språk, poesi, erfaring. Den er morsom og virkningsfull og like nitidig ?vitende? i sin utførelse av seg selv, føler jeg, som Bens poesisamlinger er det.<br/><strong>Tao Lin, The Believer<br><br></strong><br/>Det er enorm troverdighet i denne korte romanen ? På vei fra Atocha stasjon er delvis en beskrivelse av det indre landskapet til en ny type amerikansk kunstner: kald, lat, kunstig, men likevel bemerkelsesverdig hederlig grunnet den ekstreme ærligheten og grundigheten i selvransakelsen.<br/><strong>Sheila Heti, London Review of Books<br><br></strong><br/>En subtil, buktende og veldig morsom første bok. ? Det er en av paradoksene i denne luringen av en bok at det som virker som en skeptisk postmoderne komedie også er en ærlig god gammeldags leting etter det virkelige.<br/><strong>James Wood, The New Yorker</strong><br/> <br/>En av de sanneste (og morsomste) romaner jeg vet om av en forfatter i hans generasjon.<br/><strong>Lorin Sein, The New York Review of Books<br></strong><br>Ustyrtelig morsomt og hylende intelligent, sprell levende og original i hver eneste setning og boblende full av følelsen av vårt sen-sen-moderne øyeblikk.<br/><strong>Jonathan Franzen, The Guardian<br></strong>

Ben Lerner, På vei fra Atocha stasjon