Schizofren

Bhanu Kapil ble født i England av indiske foreldre i 1968. Som barn flyktet moren hennes fra volden under delingen av India og Pakistan. Minnene derfra dukket stadig opp under Kapils egen barndom.<br><br><em>Schizofren</em> (2011) er en diktbok laget av restene etter en mislykket roman ¿ en fortelling som ikke lot seg fortelle ¿ og et forsøk på å utforske de psykologiske ettervirkningene av Delingen i diasporaen.<br><br>«I noen år prøvde jeg <em>å skrive</em> et <em>epos</em> om Delingen og dens <em>tverrgenerasjonelle</em> effekter: den høye forekomsten av <em>schizofreni</em>blant diasporiske pakistanske og indiske <em>befolkningsgrupper</em>; <em>den</em> parallelle sosialhistorien med <em>familievold</em>,<em>relasjonsforstyrrelser</em> og så videre. [...] Den <em>natten</em> jeg innså at boken min <em>var mislykket</em>, kastet jeg den ¿ i form av en <em>notatbok</em>, et håndskrevet siste <em>utkast</em> ¿ ut i hagen ved <em>huset</em> mitt i Colorado. Julaften <em>2007</em>. Det snødde den <em>vinteren</em> og ut over <em>våren</em>; før det ble virkelig <em>varmt</em> i været reddet jeg <em>notatene</em> og begynte å skrive igjen, ut fra <em>fragmentene, setningene og linjene</em>som fortsatt var leselige på de forvridde, <em>morkne</em>, men merkelig stive <em>sidene</em>.»<br><br><strong>Bhanu Kapil</strong> har tilbrakt det meste av sitt voksne liv i USA, hvor hun har gitt ut bøkene <em>The Vertical Interrogation of Strangers </em>(2001), <em>Incubation: A Space for Monsters</em> (2006), <em>Humanimal: A Project for Future Children </em>(2009), <em>Schizophrene </em>(2011) og <em>Ban en Banlieue</em> (2015). Nå er hun tilbake i England hvor hun ga ut <em>How to Wash a Heart</em> på Liverpool University Press i 2020. For denne mottok hun T. S Eliot Poetry Prize 2020.<br