Sjømilitær Kompetanse Og Lederutvikling I 200 År

Denne boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv. <br/>Det er stor forskjell på Det Kongelige Norske Søcadet-.Institut på Fredriksvern i Stavern (1817-1864), fra 1876 den nye Sjøkrigsskolen på Karljohansvern i Horten (1864-1940), utdanningen i eksil Storbritannia under andre verdenskrig, i Oslo i etterkrigstiden (1945-1960) til dagens skole i Bergen. Det er også en rekke likhetstrekk. Sjøkrigsskolen har utdannet kompetente marine.offiserer i tråd med samfunnsutviklingen og endringer innenfor det sjømilitære felt. I tillegg til solid teoretisk kunnskap og forståelse, høy sosial kompetanse og evne til kritisk tenkning, må sjøoffiserene ha god praktisk innsikt med tilhørende ferdigheter på ulike fag.områder. I skolens første reglement het det at uten praksis var teoretisk kunnskap intet! Dagens kadetter får sin første opplæring som sjøfolk på seilskuten Statsraad Lehmkuhl for å lære sjømannskap og utvikle team-kompetanse i det domenet de senere skal virke i. Sjøkrigsskolen, i samarbeid med institusjonene på Marinens hovedbase på Haakonsvern, skreddersyr utdanningen til Sjøforsvarets kompetansebehov innen..for fagfeltene sjømilitær ledelse, nautikk, teknologi, logistikk og maritime jegeroperasjoner. I tillegg til å være krigsskole har Sjøkrigsskolen helt fra starten vært en ledende maritim utdanningsinstitusjon i Norge, en maritim høgskole. Sjøkrigsskolen har særlig vært anerkjent for å gi den beste opplæringen i praktisk, anvendt navigasjon. I jubileumsåret er Sjøkrigsskolens etablerte modell under press begrunnet med økonomisk innsparing. Fagmiljøer som Sjøkrigsskolen har bygd opp innenfor integrert ledelse og kystnavigasjon i et tverrfaglig miljø i en sjømilitær kontekst, har krevd mange år med forskning, videreutdanning og målrettet innsats.

Denne boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv. Det er stor forskjell på Det Kongelige Norske Søcadet-.Institut på Fredriksvern i Stavern (1817-1864), fra 1876 den nye Sjøkrigsskolen på Karljohansvern i Horten (1864-1940), utdanningen i eksil Storbritannia under andre verdenskrig, i Oslo i etterkrigstiden (1945-1960) til dagens skole i Bergen. Det er også en rekke likhetstrekk. Sjøkrigsskolen har utdannet kompetente marine.offiserer i tråd med samfunnsutviklingen og endringer innenfor det sjømilitære felt. I tillegg til solid teoretisk kunnskap og forståelse, høy sosial kompetanse og evne til kritisk tenkning, må sjøoffiserene ha god praktisk innsikt med tilhørende ferdigheter på ulike fag.områder. I skolens første reglement het det at uten praksis var teoretisk kunnskap intet! Dagens kadetter får sin første opplæring som sjøfolk på seilskuten Statsraad Lehmkuhl for å lære sjømannskap og utvikle team-kompetanse i det domenet de senere skal virke i. Sjøkrigsskolen, i samarbeid med institusjonene på Marinens hovedbase på Haakonsvern, skreddersyr utdanningen til Sjøforsvarets kompetansebehov innen..for fagfeltene sjømilitær ledelse, nautikk, teknologi, logistikk og maritime jegeroperasjoner. I tillegg til å være krigsskole har Sjøkrigsskolen helt fra starten vært en ledende maritim utdanningsinstitusjon i Norge, en maritim høgskole. Sjøkrigsskolen har særlig vært anerkjent for å gi den beste opplæringen i praktisk, anvendt navigasjon. I jubileumsåret er Sjøkrigsskolens etablerte modell under press begrunnet med økonomisk innsparing. Fagmiljøer som Sjøkrigsskolen har bygd opp innenfor integrert ledelse og kystnavigasjon i et tverrfaglig miljø i en sjømilitær kontekst, har krevd mange år med forskning, videreutdanning og målrettet innsats.