Vi puster fortsatt

Vi puster fortsatt. Denne boka fungerer som en tidskapsel som tar for seg rasisme og røtter, samt oppveksten til både meg og Norge. Den utforsker hvordan vi har endret oss etter hendelser som drapet på Benjamin Hermansen, 11. september, 22. juli og drapet på George Floyd. Boka handler også om forbudt kjærlighet, vennskap og håp. Gjør hva dere vil med den, resten er opp til dere. Det er en sterk, morsom og tankevekkende fortelling om forfatterens familie. Diskusjonen om rasisme i Norge fikk plutselig et tydelig innhold, og med Yohan Shanmugaratnams bok er det ingen unnskyldning for uvitenhet. "Vi puster fortsatt" viser at det ikke er nok å være antirasist i ord, man må også handle. Les, lær og bli aktiv. Brevet til forfatterens barn er et brev til oss alle. Boka er en stafettpinne som jeg gjerne tar imot og gir videre. Den gir innsikt i rasismen og er optimistisk med tanke på antirasismen, noe som gir håp.