Beste Tidsskrifter november 2026

Sist oppdatert: 03.11.2026

Se rangeringen over beste tidsskrifter, og ta et smart valg før du handler. Rangeringen vår tar utgangspunkt i populariteten til produktene på Prisradar.no

Oppdatert

03.11.2026

Endringer denne måneden:

Ny boligplan rykket opp 1 posisjon
Agora. Nr. 1 2 2026 rykket opp 1 posisjon
Ny boligplan har falt 1 posisjon
Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk har falt 1 posisjon
Samtiden. Nr. 5 2025 er nytt på listen din
Agora. Nr. 3 4 2025 er nytt på listen din
Samtiden. Nr. 3 2026 har forsvunnet fra listen vår
Syn og Segn. Hefte 1 2026 har forsvunnet fra listen vår

Innholdsfortegnelse

Tidsskrifter: Best i test (topp 7)
Finn beste tidsskrifter ved å sammenligne
Utdypende produktbeskrivelse
Hvordan vi valgte beste tidsskrifter for november 2026
Andre rangeringer du kanskje liker

Tidsskrifter: Best i test (topp 7)

Ny boligplan

fra199,-

Ny boligplan

fra169,-

Agora. Nr. 1 2 2026

fra285,-

Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk

fra129,-

Barnehagefolk. Nr. 1/2026

fra150,-

Samtiden. Nr. 3 2026

fra195,-

Syn og Segn. Hefte 1 2026

fra149,-

Finn beste tidsskrifter ved å sammenligne

På jakt etter beste tidsskrifter? Her finner du de mest populære produktene innenfor kategorien, i en lignende prisklasse.

Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk

129,-

Barnehagefolk. Nr. 1/2026

150,-

Samtiden. Nr. 3 2026

195,-

Syn og Segn. Hefte 1 2026

149,-

Ny boligplan

fra 199,-

På lager i 3 butikker

Som nummer 1 i vår ranking av de beste tidsskriftene for november 2026, gir Ny boligplan en dypere forståelse av boligpolitikk i distriktene. Tidsskriftet undersøker hvordan bygder er både avlastende for byene og har egenverdi uavhengig av sentralisering.

Hva Handler Ny Boligplan Om?

Ny boligplan fokuserer på distriktenes betydning i dagens boligpolitikk. Den stiller spørsmål om hvordan områder rundt byene kan utvikle seg, og hva dette betyr for boligmarkedet generelt.

Viktige Tematikk som Utforskes

Fraflytting: Tidsskriftet tar for seg utfordringene ved fraflytting fra distriktene og hvordan dette påvirker lokale samfunn.
Tomme bygg: Det adresseres situasjonen med tomme boliger og bygninger i distriktene, og mulige løsninger på dette problemet.
Kommuneøkonomier: Ny boligplan vurderer de økonomiske utfordringene kommunene står overfor og deres innvirkning på boligpolitikken.

Hvorfor Velge Ny Boligplan?

Dette tidsskriftet gir en omfattende analyse av hvordan politiske tiltak kan påvirke bygder og byer. Det gjør Ny boligplan til en uunnværlig ressurs for de som er interesserte i å forstå boligpolitikken i hele landet.

Se beste pris på Ny boligplan her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

By og land, hand i hand? Ny boligplan nr. 3 retter søkelyset mot distriktet som sted og hva det innebærer for boligpolitikken. Er distriktene avlastende instanser for byene, er de bygder på vei til å bli byer gjennom politisk planlagt «bymessighet», eller har distriktene egenverdi som strekker seg forbi formål om sentralisering og knutepunktsfortetting? Vi undersøker fenomener som fraflytting, tomme bygg, vanskelige kommuneøkonomier, mangel på arbeidsplasser, arbeiderboliger og leieboliger, med mål om å sirkle inn en boligpolitikk som bedre kan favne hele landet.

Fjernlager

Frakt og levering

Beskrivelse

By og land, hand i hand? Ny boligplan nr. 3 retter søkelyset mot distriktet som sted og hva det innebærer for boligpolitikken. Er distriktene avlastende instanser for byene, er de bygder på vei til å bli byer gjennom politisk planlagt «bymessighet», eller har distriktene egenverdi som strekker seg forbi formål om sentralisering og knutepunktsfortetting? Vi undersøker fenomener som fraflytting, tomme bygg, vanskelige kommuneøkonomier, mangel på arbeidsplasser, arbeiderboliger og leieboliger, med mål om å sirkle inn en boligpolitikk som bedre kan favne hele landet.

På lager

Betalingsalternativer

Frakt og levering

Beskrivelse

Ny boligplan

fra 169,-

På lager i 3 butikker

Ny boligplan er rangert som nummer 2 blant de 7 beste tidsskriftene i vår liste for november 2026. Dette tidsskriftet tar for seg de kritiske spørsmålene vi møter i boligsektoren i dag, der lave aktivitetsnivåer og permitterte arkitekter skaper utfordringer.

Hva handler Ny boligplan om?

Ny boligplan undersøker hvordan vi kan bygge gode boliger som alle har råd til. I et marked der mange sliter med å selge boliger, fokuserer tidsskriftet på å grave i bolighistorien for å finne alternative løsninger.

Hvordan bidrar Ny boligplan til bedre boliger?

Dette tidsskriftet går i dybden på standarder for livbarhet, dagslyskrav og andre minimumskrav til boliger. Det presenterer måter boligbransjen kan endres for å skape bedre bo- og byforhold.

Inspirasjon fra Norge og Europa

Ny boligplan henter inspirasjon fra nordiske land, samt større byer som Berlin, Barcelona, og Wien. Denne internasjonale innflytelsen kan tilveiebringe nye perspektiver og ideer for en revitalisering av boligpolitikken i Norge.

Se beste pris på Ny boligplan her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

Fjernlager

Frakt og levering

Beskrivelse

Kan vi bygge gode boliger som alle har råd til? I dag er det rekordlav aktivitet i sektoren, flere arkitekter er permittert, og boligbransjen sliter med å selge på prospekt. Mens bransjen fortsetter kappløpet mot bunnen med stadig dårligere leiligheter, i håp om at det vil senke prisene, fortsetter vi i denne andre utgaven av NY BOLIGPLAN å grave i bolighistorien etter alternativer. Vi undersøker hvordan gode leiligheter blir til gjennom normer for brukbarhet, dagslyskrav og andre minstestandarder. Vi henter inspirasjon fra de andre nordiske landene, fra Tyskland, England, Barcelona, Wien og Zürich. Vi undersøker hvordan skattlegging av bolig kan brukes for å bidra til en kursendring, og vi slår hull på myten om at EØS-reglene står i veien for en ny boligpolitikk.

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

På lager

Betalingsalternativer

Frakt og levering

Beskrivelse

Agora. Nr. 1 2 2026

fra 285,-

På lager i 2 butikker

Som den tredje beste tidsskriftet i vår rangering av Beste Tidsskrifter november 2026 tilbyr Agora. Nr. 1 2 2026 en dypdykk i Marxisme og dens relevans i moderne tid.

Hva handler "Agora. Nr. 1 2 2026" om?

Temaet for dette nummeret er "Marx i dag". Her får leserne innsikt i hvordan Marxs teorier fortsatt er aktuelle i dagens samfunn. Tidsskriftet dekker aspekter som politikkens relative autonomi og klassens kamp i den moderne verden.

Hvem bidrar i dette nummeret?

Bidragene kommer fra anerkjente forfattere som Lars Andresen og Geir O. Rønning, samt flere eksperter som diskuterer Marx's innflytelse. Artiklene gir kritiske perspektiver, blant annet på politiske kriser og teknologiens rolle sett gjennom en marxistisk linse.

Hvorfor lese dette tidsskriftet?

Med et bredt spekter av emner som spenner fra kapitalisme til etikk, gir Agora. Nr. 1 2 2026 dyktige skribenter en plattform for variert innsikt. Dette nummeret inkluderer relevant bokanmeldelser, som gir en ytterligere kontekst til Marxisme i dag.

Se beste pris på Agora. Nr. 1 2 2026 her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

Tema: Marx i dag Lars Andresen og Geir O. Rønning (red.) Mikkel Bolt: Marxistisk situationsanalyse: 1852, 1979, 2026. Politikkens relative autonomi, forskudt klasseantagonisme og autoritær krisepolitik Jostein Jakobsen: Marx og kapitalismens kriser Jayne Svenungsson: Den oläglige Marx. Mot en förnyad förståelse av revolutionens tidslighet. Gunnar C. Aakvaa De økonomiske omstendigheters stumme tvang eller den politiske kraften i det bedre argument? Karl Marx og den norske modellen Emil Øversveen: Marx og moralen. En kontekstuell analyse Victor Lund Shammas: Fra Karl Marx til KI. Fire begreper for å tenke kritisk om kunstig intelligens Leif Høghau Marx' metamorfoser (om Karl Marx, Kapitalen, tredje bok: Den kapitalistiske produksjonens totalprosess) Bokanmeldelser Peter Sloterdijk, Prometeus' anger. Fra ildens gave til global brannstifting, anmeldt av Live K. Torvund Sigurd Hverven, Så setter vi oss på huk. Filosofi på høyde med barn, anmeldt av Aasne Jordheim. Terje Tvedt, Verdenshistorie. Med fortiden som speil og Historiens hjul og vannets makt. Da England og Europa vant, og Kina og Asia tapte, anmeldt av Jon Langdal Jensen Suther, True Materialism. Hegelian Marxism and the Modernist Struggle for Freedom, anmeldt av Magnus Astrup Breitenstein Gisle Selnes, Dyr, anmeldt av Sindre Brennhagen John Lurz, The Barthes Fantastic. Literature, Criticism and the Practice of Language, anmeldt av Benjamin Yazdan Donna Haraway, Frø fra andre verdener, anmeldt av Hans Kristian Strandstuen Rustad Odin Lysaker, Ecological Democracy. Caring for the Earth in the Anthropocene, anmeldt av Andreas H. Hvidsten Om bidragsyterne

På lager

Betalingsalternativer

Frakt og levering

Beskrivelse

Tema: Marx i dagLars Andresen og Geir O. Rønning (red.)Mikkel Bolt: Marxistisk situationsanalyse: 1852, 1979, 2026.Politikkens relative autonomi, forskudt klasseantagonisme og autoritær krisepolitik Jostein Jakobsen: Marx og kapitalismens kriser Jayne Svenungsson: Den oläglige Marx.Mot en förnyad förståelse av revolutionens tidslighet. Gunnar C. Aakvaa De økonomiske omstendigheters stumme tvang eller den politiske kraften i det bedre argument?Karl Marx og den norske modellenEmil Øversveen: Marx og moralen. En kontekstuell analyse Victor Lund Shammas: Fra Karl Marx til KI.Fire begreper for å tenke kritisk om kunstig intelligens Leif Høghau Marx" metamorfoser(om Karl Marx, Kapitalen, tredje bok: Den kapitalistiske produksjonens totalprosess) BokanmeldelserPeter Sloterdijk, Prometeus" anger. Fra ildens gave til global brannstifting, anmeldt av Live K. Torvund Sigurd Hverven, Så setter vi oss på huk. Filosofi på høyde med barn, anmeldt av Aasne Jordheim. Terje Tvedt, Verdenshistorie. Med fortiden som speil og Historiens hjul og vannets makt. Da England og Europa vant, og Kina og Asia tapte, anmeldt av Jon Langdal Jensen Suther, True Materialism. Hegelian Marxism and the ModernistStruggle for Freedom, anmeldt av Magnus Astrup Breitenstein Gisle Selnes, Dyr, anmeldt av Sindre BrennhagenJohn Lurz, The Barthes Fantastic. Literature, Criticism and the Practiceof Language, anmeldt av Benjamin Yazdan Donna Haraway, Frø fra andre verdener, anmeldt av Hans Kristian Strandstuen Rustad Odin Lysaker, Ecological Democracy. Caring for the Earth in theAnthropocene, anmeldt av Andreas H. HvidstenOm bidragsyterne

Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk

fra 129,-

På lager i 2 butikker

I vår ranking av Beste Tidsskrifter november 2026 befinner Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk seg på en imponerende 4. plass blant 7 tidsskrifter. Dette tidsskriftet gir leserne et dyptgående innblikk i aktuelle samfunnsspørsmål og kulturelle temaer.

Hva handler dette nummeret om?

I dette heftet belyser Jonas Bals fascistisk propaganda både nå og da, fra Henry Ford sin The Dearborn Independent til dagens sosiale medier. Fotograf Aude Osnowycz fremviser historier fra georgisk ungdom som protesterer mot russisk innflytelse. Dette gir leserne en aktuell forståelse av politiske forhold i regionen.

Unike bidrag fra kjente skribenter

Vidar Ystad tar for seg den langvarige kampen til reindriftssamene på Fosen mot den norske staten, en historie som er både gripende og viktig. I tillegg har Vemund N. Knudsen intervjuet Gunnhild Øyehaug, som feirer sitt 50-årsjubileum, og gir oss et innblikk i hennes betydning for litteraturen.

Fanget gjennom bilder

Håvard Klyve Parr har også gravd frem unike fotografier fra snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattformen i 1980, et viktig øyeblikk i norsk historie. Trygve Martinussen diskuterer dilemmaene knyttet til arv og familiens bøker, mens Ingvild Kleiveland Vevle kobler folkemusikktradisjonen med personlige opplevelser.

Kjerstin Gjengedal stiller spørsmål ved bærekraften i vårt digitale skifte, et tema som berører oss alle i dag. Syn og Segn gir en variert og dyp fremstilling av kultur, samfunn og politikk.

Se beste pris på Syn og Segn. Hefte 12025 tidsskrift for kultur samfunn & politikk her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

Fjernlager

Frakt og levering

Beskrivelse

I dette nummeret skriv Jonas Bals om fascistisk propaganda før og no, frå Henry Ford sin The Dearborn Independent til nye nettsamfunn, fotografen Aude Osnowycz har møtt georgisk ungdom som står i opposisjon til russisk påverknad, Vidar Ystad har skrive om den femti år lange kampen reindriftssamane på Fosen har stått i mot den norske staten, og Vemund N. Knudsen har intervjua Gunnhild Øyehaug som fyller femti.Håvard Klyve Parr har dykka etter fotomateriale om snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattforma i 1980, Trygve Martinussen har prøvd å finne ut kva han skal gjere med den rikhaldige bokhylla etter bror sin, og Ingvild Kleiveland Vevle skriv om å spele dotter si inn i folkemusikktradisjonen. Kjerstin Gjengedal prøver å finne ut om det digitale skiftet er berekraftig.

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

I dette nummeret skriv Jonas Bals om fascistisk propaganda før og no, frå Henry Ford sin The Dearborn Independent til nye nettsamfunn, fotografen Aude Osnowycz har møtt georgisk ungdom som står i opposisjon til russisk påverknad, Vidar Ystad har skrive om den femti år lange kampen reindriftssamane på Fosen har stått i mot den norske staten, og Vemund N. Knudsen har intervjua Gunnhild Øyehaug som fyller femti. Håvard Klyve Parr har dykka etter fotomateriale om snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattforma i 1980, Trygve Martinussen har prøvd å finne ut kva han skal gjere med den rikhaldige bokhylla etter bror sin, og Ingvild Kleiveland Vevle skriv om å spele dotter si inn i folkemusikktradisjonen. Kjerstin Gjengedal prøver å finne ut om det digitale skiftet er berekraftig.

Barnehagefolk. Nr. 1/2026

fra 150,-

På lager i 2 butikker

I vår ranking over de Beste Tidsskrifter november 2026 inntar Barnehagefolk. Nr. 1/2026 en imponerende 5. plass av 7. Denne utgaven av tidsskriftet er en viktig ressurs for pedagoger, som tar opp aktuelle temaer innen barnehagefeltet.

Hva handler dette nummeret om?

I dette nummeret reflekteres det over hvordan barn opplever tid, og viktigheten av å forstå denne opplevelsen i barnehagemiljøet. Det legges vekt på at barnehagen bør respektere barnas egne tidsperspektiver, og ikke bare følge samfunnets tempo. Barnehagelærere oppfordres til å undersøke hvordan tid brukes i praksis og vurdere effekten av eksterne programmer.

Nøkkeldiskusjoner i utgaven

Langsom pedagogikk: Betydningen av å tilpasse aktiviteter til barnas egne rytmer.
Profesjonalitet og ressurser: Interviews med eksperter om utfordringene lærere står overfor i en presset sektor.
Kritisk refleksjon: Hvordan man kan endre tilnærmingen fra å «fylle dagen» til å «leve den» med barna.

Hvorfor velge Barnehagefolk. Nr. 1/2026?

Dette nummeret gir utviklende innsikt for både nye og erfarne barnehagelærere. Det oppfordrer leserne til å ta et kritisk blikk på bruken av tid i barnehagepraksis og fremhever verdien av å være til stede i øyeblikket med barna. Med kloke perspektiver og konkrete eksempler fra feltet, er det en nyttig ressurs for alle som jobber med barn.

Se beste pris på Barnehagefolk. Nr. 1/2026 her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

Fjernlager

Frakt og levering

Beskrivelse

Nå har vi bare tida og vegen», husker jeg pappa pleide å si når vi var litt senere ute enn planlagt, enten det var i bilen på vei til et bursdagsselskap eller til fots mot en togavgang. Det betød ikke nødvendigvis at vi hadde det veldig travelt, eller at vi måtte halse av gårde. Det var heller et signal om at hvis vi nå fortsetter å bevege oss i riktig retning, vil vi komme fram dit vi skal akkurat tidsnok.Barnehagen skal ha respekt for barns opplevelsesverden, står det i rammeplanen. Det er kanskje ekstra krevende når det gjelder fenomenet tid. Barn har en annerledes måte både å være i og å forholde seg til tid på enn oss voksne. Ofte stopper de opp når vi vil videre, har et veldig tempo når vi vil roe ned, eller bare er i øyeblikket når vi har det travelt.Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med?»Samfunnet preges av et jag etter framtida og hva som er barnets neste fase. På barnehagefeltet ser vi imidlertid tendenser til motstand mot samfunnets hastige tempo og trang til hurtighet. Langsom pedagogikk har blitt et fenomen. Det handler ikke nødvendigvis om at alt skal gå veldig sakte, men om å stille seg inn på barnets opplevelse og tempo. Gjennom arbeidet med dette temanummeret har jeg blitt enda mer bevisst på hvordan barn kan oppleve tid. En slik bevissthet tror jeg er nødvendig nå som det snakkes mye om hvordan ressurser, bemanning og andre strukturelle rammer påvirker barnehagepraksisen. Hvordan opplever barna tida i barnehagen? Og hva bruker vi tida på?«Det er behov for å gjenvinne vår profesjonelle selvtillit», sier professor Alison Clark i denne utgavens intervju. I det offentlige ordskiftet beskrives en presset sektor – en sektor i krise. Undersøkelser viser at mange barnehagelærere opplever at de ikke har nok tid til det pedagogiske arbeidet. Da er det et profesjonelt ansvar også å rette blikket innover. Når vi vet at utbredelsen av ulike standardiserte kvalitetsverktøy, konsepter og pedagogiske programmer er stor i barnehagene våre, mener jeg det er nødvendig at vi ser kritisk på vår egen tidsbruk.Barnehagelærere har masse kunnskap og verktøy i form av rammeplanen, sier førsteamanuensis Camilla Aanstad i et annet intervju i denne utgaven, og hun konkluderer: «Det er mange aktører som tjener masse penger på barnehage, men vi trenger ikke disse programmene.» Enkelte av verktøyene legger opp til sertifisering (og jevnlig resertifisering) av allerede utdannede barnehagelærere, omfattende kartlegging og dokumentasjon av samspill og observasjon ute i andre barnehager. I tillegg kommer tida som brukes til opplæring, kursing og veiledning i det aktuelle verktøyet eller programmet.Det står ingenting verken i barnehageloven eller rammeplanen om krav til bruk av slike eksterne programmer, og som flere barnehagelærere har beskrevet i debatten den seneste tida: Dette er tid som går utover tida sammen med barna de har ansvar for, og infiltrerer tida til pedagogisk planlegging – som i utgangspunktet ikke er mange timene. Det som faktisk står i det juridiske rammeverket, er at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes.Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med? Tre barnehager i Tønsberg har valgt å gjøre et slikt skifte i bevissthet fra å skulle «fylle dagen» til å «leve den», og i temadelen beskriver de sine erfaringer med å endre innstillingen til tida i barnehagen. Dere kan også lese om øyeblikkets pedagogikk, rolige barnehagedager på en uforstyrret øy, uovervåket og langvarig lek og styrer Line Melvolds ønsker om en praksis hvor ansatte senker skuldrene, tar inn lekepulsen og nyter hverdagen sammen.Jeg vil oppfordre til en vårrengjørin Se gjennom hvilke konsepter deres barnehage bruker (og betaler for), og gjør en kritisk vurderin Er disse nødvendige for å oppfylle samfunnsmandatet? Gå gjennom ukeplaner og organisering av dagen, og reflekter sammen: Hvordan prioriterer vi tida sammen med barna?Med rammeplanen i ryggen kan vi fortsette å gå i retning av en praksis basert på barnehagens grunnleggende verdier om respekt for barns opplevelsesverden, anerkjennelse av barndommens egenverdi og et helhetlig læringssyn.For vi har det ikke travelt. Vi har faktisk tida og vegen.God lesning!

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

Nå har vi bare tida og vegen», husker jeg pappa pleide å si når vi var litt senere ute enn planlagt, enten det var i bilen på vei til et bursdagsselskap eller til fots mot en togavgang. Det betød ikke nødvendigvis at vi hadde det veldig travelt, eller at vi måtte halse av gårde. Det var heller et signal om at hvis vi nå fortsetter å bevege oss i riktig retning, vil vi komme fram dit vi skal akkurat tidsnok. Barnehagen skal ha respekt for barns opplevelsesverden, står det i rammeplanen. Det er kanskje ekstra krevende når det gjelder fenomenet tid. Barn har en annerledes måte både å være i og å forholde seg til tid på enn oss voksne. Ofte stopper de opp når vi vil videre, har et veldig tempo når vi vil roe ned, eller bare er i øyeblikket når vi har det travelt. Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med?» Samfunnet preges av et jag etter framtida og hva som er barnets neste fase. På barnehagefeltet ser vi imidlertid tendenser til motstand mot samfunnets hastige tempo og trang til hurtighet. Langsom pedagogikk har blitt et fenomen. Det handler ikke nødvendigvis om at alt skal gå veldig sakte, men om å stille seg inn på barnets opplevelse og tempo. Gjennom arbeidet med dette temanummeret har jeg blitt enda mer bevisst på hvordan barn kan oppleve tid. En slik bevissthet tror jeg er nødvendig nå som det snakkes mye om hvordan ressurser, bemanning og andre strukturelle rammer påvirker barnehagepraksisen. Hvordan opplever barna tida i barnehagen? Og hva bruker vi tida på? «Det er behov for å gjenvinne vår profesjonelle selvtillit», sier professor Alison Clark i denne utgavens intervju. I det offentlige ordskiftet beskrives en presset sektor – en sektor i krise. Undersøkelser viser at mange barnehagelærere opplever at de ikke har nok tid til det pedagogiske arbeidet. Da er det et profesjonelt ansvar også å rette blikket innover. Når vi vet at utbredelsen av ulike standardiserte kvalitetsverktøy, konsepter og pedagogiske programmer er stor i barnehagene våre, mener jeg det er nødvendig at vi ser kritisk på vår egen tidsbruk. Barnehagelærere har masse kunnskap og verktøy i form av rammeplanen, sier førsteamanuensis Camilla Aanstad i et annet intervju i denne utgaven, og hun konkluderer: «Det er mange aktører som tjener masse penger på barnehage, men vi trenger ikke disse programmene.» Enkelte av verktøyene legger opp til sertifisering (og jevnlig resertifisering) av allerede utdannede barnehagelærere, omfattende kartlegging og dokumentasjon av samspill og observasjon ute i andre barnehager. I tillegg kommer tida som brukes til opplæring, kursing og veiledning i det aktuelle verktøyet eller programmet. Det står ingenting verken i barnehageloven eller rammeplanen om krav til bruk av slike eksterne programmer, og som flere barnehagelærere har beskrevet i debatten den seneste tida: Dette er tid som går utover tida sammen med barna de har ansvar for, og infiltrerer tida til pedagogisk planlegging – som i utgangspunktet ikke er mange timene. Det som faktisk står i det juridiske rammeverket, er at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med? Tre barnehager i Tønsberg har valgt å gjøre et slikt skifte i bevissthet fra å skulle «fylle dagen» til å «leve den», og i temadelen beskriver de sine erfaringer med å endre innstillingen til tida i barnehagen. Dere kan også lese om øyeblikkets pedagogikk, rolige barnehagedager på en uforstyrret øy, uovervåket og langvarig lek og styrer Line Melvolds ønsker om en praksis hvor ansatte senker skuldrene, tar inn lekepulsen og nyter hverdagen sammen. Jeg vil oppfordre til en vårrengjørin Se gjennom hvilke konsepter deres barnehage bruker (og betaler for), og gjør en kritisk vurderin Er disse nødvendige for å oppfylle samfunnsmandatet? Gå gjennom ukeplaner og organisering av dagen, og reflekter sammen: Hvordan prioriterer vi tida sammen med barna? Med rammeplanen i ryggen kan vi fortsette å gå i retning av en praksis basert på barnehagens grunnleggende verdier om respekt for barns opplevelsesverden, anerkjennelse av barndommens egenverdi og et helhetlig læringssyn. For vi har det ikke travelt. Vi har faktisk tida og vegen. God lesning!

Samtiden. Nr. 3 2026

Tema: Gud og erstatningeneGud er tilbake.Nordmenn ser littannerledes på saken KJETIL WIEDSWANG Gud er ikke død. Det blir flere religiøse mennesker i verden. Norge er likt, men er også et annerledesland. 10 Frihet og hjemløshet i HaugerudsSj......

fra 195,-

På lager i 1 butikker

Samtiden. Nr. 3 2026 inntar en solid 6. plass i vår ranking over de 7 beste tidsskriftene i november 2026 basert på popularitet. Dette tidsskriftet gir en grundig utforskning av temaet "Gud og erstatningene" med et variert spekter av artikler som utfordrer lesernes perspektiver.

Hva kan du forvente av innholdet?

I dette nummeret utforskes flere interessante emner og perspektiver knyttet til religion og samfunnsutvikling:

Kjetil Wiedswang diskuterer hvordan nordmenns syn på Guds eksistens har endret seg.
Heidi Bøhagen tar for seg frihet og hjemløshet, med henvisning til Haugeruds sjelesorg.
Helge Hognestad belyser den indre kristendommen og hvordan den bør handle om å frigjøre menneskets guddommelighet.
Artikler av Jan-Olav Henriksen og Ingeborg Winderen Owesen setter fokus på åpenhet, autoritet, og kvinners utfordringer i en religiøs kontekst.

Hvorfor lese Samtiden. Nr. 3 2026?

Med ferske perspektiver og dyptgående analyser tilbyr dette tidsskriftet et unikt innblikk i de kulturelle og religiøse spørsmålene som preger vår tid. Det gir også rom for refleksjon rundt hvordan alternative valg, fra psykologi til vitenskap, kan ses på som "erstatninger for Gud" i moderne samfunn.

En viktig stemme i kulturlivet

Samtiden representerer en viktig plattform for litterær essayistikk som fremmer kritisk tenkning og debatt. Tidsskriftet bidrar til å utdype forståelsen av komplekse spørsmål om tro, samfunn og menneskelige relasjoner.

Se beste pris på Samtiden. Nr. 3 2026 her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

Tema: Gud og erstatningene Gud er tilbake. Nordmenn ser litt annerledes på saken  KJETIL WIEDSWANG  Gud er ikke død. Det blir flere religiøse mennesker i verden. Norge er likt, men er også et annerledesland.  10  Frihet og hjemløshet i Haugeruds Sjelesorg  HEIDI BØHAGEN  Kan Gud erstattes med en tankemodell? I Dag Johan Haugeruds siste roman synes svaret å være: tja.  20  Morgendagens kristendom – en indre Kristus  HELGE HOGNESTAD  Morgendagens kristendom må handle om å tjene en høyere visdom og kraft, og frigjøre menneskets guddommelighet.  28  Gud i dynamikken mellom åpenhet og autoritet  JAN-OLAV HENRIKSEN  Augustin advarte for snart 1700 år siden mot at mennesker bruker Gud til sine formål.  34  Kvinnene som ikke tiet  INGEBORG WINDEREN OWESEN  Der mennene rådet grunnen tok noen få modige kvinner sjansen på å ha direkte kontakt med Gud.  42  Gud høyere opp på dagsordenen  MAGNE LERØ  Gudstro er både i tilbakegang og framgang, og flere vil bruke kristendommen i kulturkampen.  52  Har vi i vår tid funnet «erstatninger for Gud»?  ELLEN LUND  Istedenfor velferdsstaten har vi psykologer, politikk, kjendiser og vitenskap, sier psykolog og forfatter Linda Sandbæk.  60 Kultur Vi trenger et norsk tidsskrift for litterær essayistikk  KENNETH MOE  Tekstene i Mazdak Shafieians  Kloakken vakler mellom mani og akademisk liksom-objektivitet.  76 Kunsten å leve som skjegglav  INGE EIDSVÅG  Våre moderne samfunn har  utviklet tidsbesparende teknologi, men vi skaper stadig nye behov, som krever tid.  90  Fugler og forgjengelighet hos Kjersti Ericsson  SINDRE BRENNHAGEN  Fuglene fyller Kjersti Ericssons bøker, enten de baler med hverdagsutfordringer eller dypeksistensielle dilemmaer.   96 Natur og menneske hos Fosse  ANNE KARIN FONNELAND  Fosse skildrar kontakten mellom elementa i naturen. Han syner fram relasjonar mellom menneske og plasserer menneska i naturen.  106  Jack London: Forfatterstjerne og glødende sosialist  SINDRE HOVDENAKK  Forfatteren av hardbarkede villmarksbøker og spenningshistorier advarte allerede i 1907 om oligarkenes makt i USA.  114 – Jeg kan også bli kristenflau på egne vegne  ÅSTE DOKKA I SAMTALE MED ALF VAN DER HAGEN  – Det kristne fellesspråket finnes ikke lenger, sier teolog og forfatter, Åste Dokka.  126 Norge – verdens beste og rikeste land?  ANNE HÅSKOLL-HAUGEN  Hva om fortellingen om at Norge er verdens beste land ikke er sann?  140

Syn og Segn. Hefte 1 2026

fra 149,-

På lager i 1 butikker

I vår rangering av de beste tidsskriftene for november 2026, inntar Syn og Segn. Hefte 1 2026 syvendeplassen blant syv utgivelser.

Hva inneholder dette heftet?

Dette heftet er fylt med unike artikler som tar for seg relevante temaer i samfunnet. Leserne kan forvente innsikter om moderne farskap, med fokus på pappaperm, og filosofiske refleksjoner rundt konspirasjonsteorier.

Hvem bidrar?

Flere dyktige forfattere bidrar til heftet, blant annet:

Vemund Norekval Knudsen som intervjuer den eneste mannlige jordmorstudenten.
Sara Martinsson som skriver om utviklingen av pappapermen.
Erlend Loe med filmkritikk relatert til menn og farskap.
Andreas Eikeseth Nygjerd med fotografier av menn i klær.
Knut Ivar Bjørlykhaug som skriver dikt.

Hvorfor lese "Syn og Segn"?

Dette tidsskriftet tilbyr et variert innhold med både litterære og samfunnsrelevante temaer, som gjør det til en spennende leseropplevelse. Entusiastiske lesere kan utforske nytenkende perspektiver og kreative uttrykk.

Se beste pris på Syn og Segn. Hefte 1 2026 her på Prisradar.no!

Beste tidsskrifter -tilbud:

På lager

Frakt og levering

Beskrivelse

I denne utgåva av Syn og Segn har Vemund Norekval Knudsen møtt den einaste mannlege jordmorstudenten og andre menn, Sara Martinsson har skrive om utviklinga av pappapermen, den skandinaviske nasjonalskatten, og Erlend Loe har sett filmar om menn og farskap. Andreas Eikeseth Nygjerd har fotografert menn med klede, Monica Bjermeland har skrive om myra, og Knut Ivar Bjørlykhaug har skrive dikt. Jonas Mikal Trondsen har skrive om dramatikaren Sarah Kane, Eivind Myklebust har gravd i det gamle propagandaverket til John Steinbeck, Tom Egil Hverven skriv om mystikk i Septologien og Jørn Øyrehagen Sunde har skrive om korleis vi skal stille oss til konspirasjonsteoriar.

Hvordan vi valgte beste tidsskrifter for november 2026

Tidsskrifter-rangeringen vår oppdateres månedlig med data fra foregående måned, for å gi deg den mest oppdaterte informasjonen om populariteten og kvaliteten på tilgjengelige produkter.

I rangeringen finner du de fem mest beste innenfor kategorien tidsskrifter. Hver av dem er grundig beskrevet for å hjelpe deg med å ta velge det beste kjøpet. Vi presenterer også hvordan rangeringen deres har endret seg sammenlignet med forrige måned, slik at du kan følge med på de nyeste markedstrendene.

Vurderingen vår er basert på analyse av brukertrafikk til butikkene, noe som hjelper deg med å forstå den faktiske interessen til kunder for et bestemt produkt. Målet vårt er å gi deg omfattende informasjon som gjør shoppingbeslutningene dine smartere.

Takket være rangeringen vår, vil du spare tid og være sikker på at du velger et produkt som oppfyller forventningene dine. Hold deg oppdatert med de beste alternativene i tidsskrifter-kategorien og ta smarte shoppingbeslutninger!