Beste Tidsskrifter september 2026

Kan vi bygge gode boliger som alle har råd til? I dag er det rekordlav aktivitet i sektoren, flere arkitekter er permittert, og boligbransjen sliter med å selge på prospekt. Mens bransjen fortsetter kappløpet mot bunnen med stadig dårligere leiligheter, i håp om at det vil senke prisene, fortsetter vi i denne andre utgaven av NY BOLIGPLAN å grave i bolighistorien etter alternativer. Vi undersøker hvordan gode leiligheter blir til gjennom normer for brukbarhet, dagslyskrav og andre minstestandarder. Vi henter inspirasjon fra de andre nordiske landene, fra Tyskland, England, Barcelona, Wien og Zürich. Vi undersøker hvordan skattlegging av bolig kan brukes for å bidra til en kursendring, og vi slår hull på myten om at EØS-reglene står i veien for en ny boligpolitikk.

Kan vi bygge gode boliger som alle har råd til? I dag er det rekordlav aktivitet i sektoren, flere arkitekter er permittert, og boligbransjen sliter med å selge på prospekt. Mens bransjen fortsetter kappløpet mot bunnen med stadig dårligere leiligheter, i håp om at det vil senke prisene, fortsetter vi i denne andre utgaven av NY BOLIGPLAN å grave i bolighistorien etter alternativer. Vi undersøker hvordan gode leiligheter blir til gjennom normer for brukbarhet, dagslyskrav og andre minstestandarder. Vi henter inspirasjon fra de andre nordiske landene, fra Tyskland, England, Barcelona, Wien og Zürich. Vi undersøker hvordan skattlegging av bolig kan brukes for å bidra til en kursendring, og vi slår hull på myten om at EØS-reglene står i veien for en ny boligpolitikk.<br>

Kan vi bygge gode boliger som alle har råd til? I dag er det rekordlav aktivitet i sektoren, flere arkitekter er permittert, og boligbransjen sliter med å selge på prospekt. Mens bransjen fortsetter kappløpet mot bunnen med stadig dårligere leiligheter, i håp om at det vil senke prisene, fortsetter vi i denne andre utgaven av NY BOLIGPLAN å grave i bolighistorien etter alternativer. Vi undersøker hvordan gode leiligheter blir til gjennom normer for brukbarhet, dagslyskrav og andre minstestandarder. Vi henter inspirasjon fra de andre nordiske landene, fra Tyskland, England, Barcelona, Wien og Zürich. Vi undersøker hvordan skattlegging av bolig kan brukes for å bidra til en kursendring, og vi slår hull på myten om at EØS-reglene står i veien for en ny boligpolitikk.

<strong>By og land, hand i hand? </strong><br><br>Ny boligplan nr. 3 retter søkelyset mot distriktet som sted og hva det innebærer for boligpolitikken. Er distriktene avlastende instanser for byene, er de bygder på vei til å bli byer gjennom politisk planlagt «bymessighet», eller har distriktene egenverdi som strekker seg forbi formål om sentralisering og knutepunktsfortetting? Vi undersøker fenomener som fraflytting, tomme bygg, vanskelige kommuneøkonomier, mangel på arbeidsplasser, arbeiderboliger og leieboliger, med mål om å sirkle inn en boligpolitikk som bedre kan favne hele landet. <br>

By og land, hand i hand? Ny boligplan nr. 3 retter søkelyset mot distriktet som sted og hva det innebærer for boligpolitikken. Er distriktene avlastende instanser for byene, er de bygder på vei til å bli byer gjennom politisk planlagt «bymessighet», eller har distriktene egenverdi som strekker seg forbi formål om sentralisering og knutepunktsfortetting? Vi undersøker fenomener som fraflytting, tomme bygg, vanskelige kommuneøkonomier, mangel på arbeidsplasser, arbeiderboliger og leieboliger, med mål om å sirkle inn en boligpolitikk som bedre kan favne hele landet. 

By og land, hand i hand? Ny boligplan nr. 3 retter søkelyset mot distriktet som sted og hva det innebærer for boligpolitikken. Er distriktene avlastende instanser for byene, er de bygder på vei til å bli byer gjennom politisk planlagt «bymessighet», eller har distriktene egenverdi som strekker seg forbi formål om sentralisering og knutepunktsfortetting? Vi undersøker fenomener som fraflytting, tomme bygg, vanskelige kommuneøkonomier, mangel på arbeidsplasser, arbeiderboliger og leieboliger, med mål om å sirkle inn en boligpolitikk som bedre kan favne hele landet. 

Nå har vi bare tida og vegen», husker jeg pappa pleide å si når vi var litt senere ute enn planlagt, enten det var i bilen på vei til et bursdagsselskap eller til fots mot en togavgang. Det betød ikke nødvendigvis at vi hadde det veldig travelt, eller at vi måtte halse av gårde. Det var heller et signal om at hvis vi nå fortsetter å bevege oss i riktig retning, vil vi komme fram dit vi skal akkurat tidsnok.Barnehagen skal ha respekt for barns opplevelsesverden, står det i rammeplanen. Det er kanskje ekstra krevende når det gjelder fenomenet tid. Barn har en annerledes måte både å være i og å forholde seg til tid på enn oss voksne. Ofte stopper de opp når vi vil videre, har et veldig tempo når vi vil roe ned, eller bare er i øyeblikket når vi har det travelt.Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med?»Samfunnet preges av et jag etter framtida og hva som er barnets neste fase. På barnehagefeltet ser vi imidlertid tendenser til motstand mot samfunnets hastige tempo og trang til hurtighet. Langsom pedagogikk har blitt et fenomen. Det handler ikke nødvendigvis om at alt skal gå veldig sakte, men om å stille seg inn på barnets opplevelse og tempo. Gjennom arbeidet med dette temanummeret har jeg blitt enda mer bevisst på hvordan barn kan oppleve tid. En slik bevissthet tror jeg er nødvendig nå som det snakkes mye om hvordan ressurser, bemanning og andre strukturelle rammer påvirker barnehagepraksisen. Hvordan opplever barna tida i barnehagen? Og hva bruker vi tida på?«Det er behov for å gjenvinne vår profesjonelle selvtillit», sier professor Alison Clark i denne utgavens intervju. I det offentlige ordskiftet beskrives en presset sektor – en sektor i krise. Undersøkelser viser at mange barnehagelærere opplever at de ikke har nok tid til det pedagogiske arbeidet. Da er det et profesjonelt ansvar også å rette blikket innover. Når vi vet at utbredelsen av ulike standardiserte kvalitetsverktøy, konsepter og pedagogiske programmer er stor i barnehagene våre, mener jeg det er nødvendig at vi ser kritisk på vår egen tidsbruk.Barnehagelærere har masse kunnskap og verktøy i form av rammeplanen, sier førsteamanuensis Camilla Aanstad i et annet intervju i denne utgaven, og hun konkluderer: «Det er mange aktører som tjener masse penger på barnehage, men vi trenger ikke disse programmene.» Enkelte av verktøyene legger opp til sertifisering (og jevnlig resertifisering) av allerede utdannede barnehagelærere, omfattende kartlegging og dokumentasjon av samspill og observasjon ute i andre barnehager. I tillegg kommer tida som brukes til opplæring, kursing og veiledning i det aktuelle verktøyet eller programmet.Det står ingenting verken i barnehageloven eller rammeplanen om krav til bruk av slike eksterne programmer, og som flere barnehagelærere har beskrevet i debatten den seneste tida: Dette er tid som går utover tida sammen med barna de har ansvar for, og infiltrerer tida til pedagogisk planlegging – som i utgangspunktet ikke er mange timene. Det som faktisk står i det juridiske rammeverket, er at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes.Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med? Tre barnehager i Tønsberg har valgt å gjøre et slikt skifte i bevissthet fra å skulle «fylle dagen» til å «leve den», og i temadelen beskriver de sine erfaringer med å endre innstillingen til tida i barnehagen. Dere kan også lese om øyeblikkets pedagogikk, rolige barnehagedager på en uforstyrret øy, uovervåket og langvarig lek og styrer Line Melvolds ønsker om en praksis hvor ansatte senker skuldrene, tar inn lekepulsen og nyter hverdagen sammen.Jeg vil oppfordre til en vårrengjørin Se gjennom hvilke konsepter deres barnehage bruker (og betaler for), og gjør en kritisk vurderin Er disse nødvendige for å oppfylle samfunnsmandatet? Gå gjennom ukeplaner og organisering av dagen, og reflekter sammen: Hvordan prioriterer vi tida sammen med barna?Med rammeplanen i ryggen kan vi fortsette å gå i retning av en praksis basert på barnehagens grunnleggende verdier om respekt for barns opplevelsesverden, anerkjennelse av barndommens egenverdi og et helhetlig læringssyn.For vi har det ikke travelt. Vi har faktisk tida og vegen.God lesning!

Nå har vi bare tida og vegen», husker jeg pappa pleide å si når vi var litt senere ute enn planlagt, enten det var i bilen på vei til et bursdagsselskap eller til fots mot en togavgang. Det betød ikke nødvendigvis at vi hadde det veldig travelt, eller at vi måtte halse av gårde. Det var heller et signal om at hvis vi nå fortsetter å bevege oss i riktig retning, vil vi komme fram dit vi skal akkurat tidsnok.<br>Barnehagen skal ha respekt for barns opplevelsesverden, står det i rammeplanen. Det er kanskje ekstra krevende når det gjelder fenomenet tid. Barn har en annerledes måte både å være i og å forholde seg til tid på enn oss voksne. Ofte stopper de opp når vi vil videre, har et veldig tempo når vi vil roe ned, eller bare er i øyeblikket når vi har det travelt.<br>Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med?»<br>Samfunnet preges av et jag etter framtida og hva som er barnets neste fase. På barnehagefeltet ser vi imidlertid tendenser til motstand mot samfunnets hastige tempo og trang til hurtighet. Langsom pedagogikk har blitt et fenomen. Det handler ikke nødvendigvis om at alt skal gå veldig sakte, men om å stille seg inn på barnets opplevelse og tempo. Gjennom arbeidet med dette temanummeret har jeg blitt enda mer bevisst på hvordan barn kan oppleve tid. En slik bevissthet tror jeg er nødvendig nå som det snakkes mye om hvordan ressurser, bemanning og andre strukturelle rammer påvirker barnehagepraksisen. Hvordan opplever barna tida i barnehagen? Og hva bruker vi tida på?<br>«Det er behov for å gjenvinne vår profesjonelle selvtillit», sier professor Alison Clark i denne utgavens intervju. I det offentlige ordskiftet beskrives en presset sektor – en sektor i krise. Undersøkelser viser at mange barnehagelærere opplever at de ikke har nok tid til det pedagogiske arbeidet. Da er det et profesjonelt ansvar også å rette blikket innover. Når vi vet at utbredelsen av ulike standardiserte kvalitetsverktøy, konsepter og pedagogiske programmer er stor i barnehagene våre, mener jeg det er nødvendig at vi ser kritisk på vår egen tidsbruk.<br>Barnehagelærere har masse kunnskap og verktøy i form av rammeplanen, sier førsteamanuensis Camilla Aanstad i et annet intervju i denne utgaven, og hun konkluderer: «Det er mange aktører som tjener masse penger på barnehage, men vi trenger ikke disse programmene.» Enkelte av verktøyene legger opp til sertifisering (og jevnlig resertifisering) av allerede utdannede barnehagelærere, omfattende kartlegging og dokumentasjon av samspill og observasjon ute i andre barnehager. I tillegg kommer tida som brukes til opplæring, kursing og veiledning i det aktuelle verktøyet eller programmet.<br>Det står ingenting verken i barnehageloven eller rammeplanen om krav til bruk av slike eksterne programmer, og som flere barnehagelærere har beskrevet i debatten den seneste tida: Dette er tid som går utover tida sammen med barna de har ansvar for, og infiltrerer tida til pedagogisk planlegging – som i utgangspunktet ikke er mange timene. Det som faktisk står i det juridiske rammeverket, er at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes.<br>Hva skjer om vi rensker vekk eksterne programmer og konsepter som ikke er lovpålagt? Hvilken tid frigjøres da, og hva vil vi fylle den med? Tre barnehager i Tønsberg har valgt å gjøre et slikt skifte i bevissthet fra å skulle «fylle dagen» til å «leve den», og i temadelen beskriver de sine erfaringer med å endre innstillingen til tida i barnehagen. Dere kan også lese om øyeblikkets pedagogikk, rolige barnehagedager på en uforstyrret øy, uovervåket og langvarig lek og styrer Line Melvolds ønsker om en praksis hvor ansatte senker skuldrene, tar inn lekepulsen og nyter hverdagen sammen.<br>Jeg vil oppfordre til en vårrengjørin Se gjennom hvilke konsepter deres barnehage bruker (og betaler for), og gjør en kritisk vurderin Er disse nødvendige for å oppfylle samfunnsmandatet? Gå gjennom ukeplaner og organisering av dagen, og reflekter sammen: Hvordan prioriterer vi tida sammen med barna?<br>Med rammeplanen i ryggen kan vi fortsette å gå i retning av en praksis basert på barnehagens grunnleggende verdier om respekt for barns opplevelsesverden, anerkjennelse av barndommens egenverdi og et helhetlig læringssyn.<br>For vi har det ikke travelt. Vi har faktisk tida og vegen.<br>God lesning!<br>

Tema: Marx i dag<br>Lars Andresen og Geir O. Rønning (red.)<br><br>Mikkel Bolt: Marxistisk situationsanalyse: 1852, 1979, 2026.<br>Politikkens relative autonomi, forskudt klasseantagonisme og autoritær krisepolitik <br>Jostein Jakobsen: Marx og kapitalismens kriser <br>Jayne Svenungsson: Den oläglige Marx.<br>Mot en förnyad förståelse av revolutionens tidslighet. <br>Gunnar C. Aakvaa De økonomiske omstendigheters stumme tvang eller den politiske kraften i det bedre argument?<br>Karl Marx og den norske modellen<br>Emil Øversveen: Marx og moralen. En kontekstuell analyse <br>Victor Lund Shammas: Fra Karl Marx til KI.<br>Fire begreper for å tenke kritisk om kunstig intelligens <br>Leif Høghau Marx' metamorfoser<br>(om Karl Marx, Kapitalen, tredje bok: Den kapitalistiske produksjonens totalprosess) <br>Bokanmeldelser<br>Peter Sloterdijk, Prometeus' anger. Fra ildens gave til global brannstifting, anmeldt av Live K. Torvund <br>Sigurd Hverven, Så setter vi oss på huk. Filosofi på høyde med barn, anmeldt av Aasne Jordheim. <br>Terje Tvedt, Verdenshistorie. Med fortiden som speil og Historiens hjul og vannets makt. Da England og Europa vant, og Kina og Asia tapte, anmeldt av Jon Langdal <br>Jensen Suther, True Materialism. Hegelian Marxism and the Modernist<br>Struggle for Freedom, anmeldt av Magnus Astrup Breitenstein <br>Gisle Selnes, Dyr, anmeldt av Sindre Brennhagen<br>John Lurz, The Barthes Fantastic. Literature, Criticism and the Practice<br>of Language, anmeldt av Benjamin Yazdan <br>Donna Haraway, Frø fra andre verdener, anmeldt av Hans Kristian Strandstuen Rustad <br>Odin Lysaker, Ecological Democracy. Caring for the Earth in the<br>Anthropocene, anmeldt av Andreas H. Hvidsten<br>Om bidragsyterne

Tema: Marx i dagLars Andresen og Geir O. Rønning (red.)Mikkel Bolt: Marxistisk situationsanalyse: 1852, 1979, 2026.Politikkens relative autonomi, forskudt klasseantagonisme og autoritær krisepolitik Jostein Jakobsen: Marx og kapitalismens kriser Jayne Svenungsson: Den oläglige Marx.Mot en förnyad förståelse av revolutionens tidslighet. Gunnar C. Aakvaa De økonomiske omstendigheters stumme tvang eller den politiske kraften i det bedre argument?Karl Marx og den norske modellenEmil Øversveen: Marx og moralen. En kontekstuell analyse Victor Lund Shammas: Fra Karl Marx til KI.Fire begreper for å tenke kritisk om kunstig intelligens Leif Høghau Marx" metamorfoser(om Karl Marx, Kapitalen, tredje bok: Den kapitalistiske produksjonens totalprosess) BokanmeldelserPeter Sloterdijk, Prometeus" anger. Fra ildens gave til global brannstifting, anmeldt av Live K. Torvund Sigurd Hverven, Så setter vi oss på huk. Filosofi på høyde med barn, anmeldt av Aasne Jordheim. Terje Tvedt, Verdenshistorie. Med fortiden som speil og Historiens hjul og vannets makt. Da England og Europa vant, og Kina og Asia tapte, anmeldt av Jon Langdal Jensen Suther, True Materialism. Hegelian Marxism and the ModernistStruggle for Freedom, anmeldt av Magnus Astrup Breitenstein Gisle Selnes, Dyr, anmeldt av Sindre BrennhagenJohn Lurz, The Barthes Fantastic. Literature, Criticism and the Practiceof Language, anmeldt av Benjamin Yazdan Donna Haraway, Frø fra andre verdener, anmeldt av Hans Kristian Strandstuen Rustad Odin Lysaker, Ecological Democracy. Caring for the Earth in theAnthropocene, anmeldt av Andreas H. HvidstenOm bidragsyterne

I dette nummeret skriv Jonas Bals om fascistisk propaganda før og no, frå Henry Ford sin The Dearborn Independent til nye nettsamfunn, fotografen Aude Osnowycz har møtt georgisk ungdom som står i opposisjon til russisk påverknad, Vidar Ystad har skrive om den femti år lange kampen reindriftssamane på Fosen har stått i mot den norske staten, og Vemund N. Knudsen har intervjua Gunnhild Øyehaug som fyller femti.Håvard Klyve Parr har dykka etter fotomateriale om snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattforma i 1980, Trygve Martinussen har prøvd å finne ut kva han skal gjere med den rikhaldige bokhylla etter bror sin, og Ingvild Kleiveland Vevle skriv om å spele dotter si inn i folkemusikktradisjonen. Kjerstin Gjengedal prøver å finne ut om det digitale skiftet er berekraftig.

I dette nummeret skriv Jonas Bals om fascistisk propaganda før og no, frå Henry Ford sin The Dearborn Independent til nye nettsamfunn, fotografen Aude Osnowycz har møtt georgisk ungdom som står i opposisjon til russisk påverknad, Vidar Ystad har skrive om den femti år lange kampen reindriftssamane på Fosen har stått i mot den norske staten, og Vemund N. Knudsen har intervjua Gunnhild Øyehaug som fyller femti.<br><br>Håvard Klyve Parr har dykka etter fotomateriale om snuoperasjonen av Alexander L. Kielland-plattforma i 1980, Trygve Martinussen har prøvd å finne ut kva han skal gjere med den rikhaldige bokhylla etter bror sin, og Ingvild Kleiveland Vevle skriv om å spele dotter si inn i folkemusikktradisjonen. Kjerstin Gjengedal prøver å finne ut om det digitale skiftet er berekraftig.<br>

Tidsskriftet har artiklar om det kvardagslege, det fantastiske og det utanomdefinisjonsmessige

I 2015 er det 70 år siden andre verdenskrigs slutt. I et stort anlagt essay tar Anne Helene Guddal for seg hvordan bildene fra åpningen av konsentrasjonsleirene skaket en hel verden. I Vagants serie med portretter av filmkritikere, har turen kommet til den cubanske filmkritikeren Juan Antonio García Borrero, mens nummerets forfatterskapslesning er viet Mara Lee. Henning Hagerup beskriver de drastiske endringene av Sjursøya gjennom forrige århundre, under overskriften «kritisk nostalgi»; Tore Rem oppsummerer mottakelsen av sin bok om Hamsun og Hitler; David Hugendick gir en ramsalt analyse av boomen med Berlin-romaner. Nummeret rundes av med en rekke debattinnlegg, om emner som Arne Næss' dypøkologi og Vigdis Hjorths seneste roman.