Hvilken solfaktor bør man bruke? 15, 30 eller 50?

Flere av oss elsker å nyte sommersolens beroligende stråler og få en brunere farge på huden uten å bli solbrent, men har du noen gang lurt på hva solfaktor 15 beskytter mot en solkrem som har 30? Er det slik at høy solfaktor gir best beskyttelse? 

I denne artikkelen får du en enkel oversikt over riktig valg av solkrem i sommervarmen, slik at du er godt beskyttet mot sola.

Hvorfor er solkrem viktig?

Hvis du ikke bruker solkrem i det hele tatt kan du få hudkreft, men det kan du også få dersom du glemmer å smøre deg rikelig med nok solkrem. 

Når du blir solbrent oppstår det en betennelsesreaksjon som følge av skade på hudcellene og DNA-et i huden. Huden varmes, blir rød og hoven. 

Det er ikke noe særlig..

Derfor bør du bruke solkrem og beskytte huden din mot UV-strålene. 

Solen er hard mot huden vår og hvis vi ikke beskytter oss vil vi raskere få rynker og hyperpigmentering. Jo yngre huden er, jo bedre klarer huden å "skjule" skadene, men etter hvert som årene går – viser de seg. Har huden din fått mye sol i løpet av livet, uten god beskyttelse, vil rynkene dine komme tidligere og tydeligere frem. 

Når bør du bruke solkrem?

Solkrem bør brukes hver gang du skal være i solen, spesielt når solen er på sitt sterkeste. Bruk solkrem året rundt, det er gjerne lett å glemme det i vintermånedene, men UV strålingen fra solen er like skadelig for huden uansett årstid. UVA stråler er konstante uavhenging om det er mye sol eller lite sol. 

Husk at solkrem tar tid å bli absorbert i huden, så påfør det omtrent 15-30 minutter før du går ut i solen. Mengden solkrem du bruker, er også viktig. Generelt bør du bruke omtrent en håndfull (ca. 30 ml) solkrem for å dekke hele kroppen din. Påfør jevnlig, spesielt etter bading eller svetting, selv om solkremen er vannfast.

Barn bør smøres ofte med solkrem for å få tilstrekkelig beskyttelse, du kan gjerne bruke solfaktor 30. Høy solfaktor er ikke ensbetydende med best beskyttelse, det gir derfor en falsk trygghet. Det viktigste du kan gjøre for å være sikker på at du, og barna, er godt beskyttet er å smøre seg inn ofte gjerne hver time, eller annenhver time. Barn under 1 år skal helst ikke utsettes for direkte sollys, men selv om de er i skyggen er det lurt å smøre inn bar hud. 

Bruk solkrem hver dag både på stranden og på fjellet

Selv om du ikke planlegger å tilbringe mye tid utendørs, er det en god vane å bruke solkrem som en del av din daglige hudpleierutine hele året. Dette vil bidra til å beskytte huden din mot daglig sollys og forebygge tidlig aldring.

Hvis du planlegger å være utendørs i mer enn 15-20 minutter, bør du bruke solkrem. Dette gjelder uansett om det er overskyet eller solfylt, da UV-strålene kan trenge gjennom skyene.

Solen er vanligvis sterkest mellom kl. 10 og 16. Dette er tiden på dagen da UVA og UVB strålene er mest intense, så bruk solkrem ekstra nøye i denne perioden.

UV-stråling fra solen

Ultrafiolette stråler, UV, er ikke synlige, men de er der og de kan skade huden din. UV-stråler er skadelige fordi de kan føre til hudkreft. UV kommer hovedsakelig fra solen, men også fra kunstige lyskilder. 

Det skilles mellom 3 ulike UV-stråler:

• UVA

• UVB

• UVC

UVC-strålene stoppes i atmosfæren og derfor er det ingen solkremer som inneholder beskyttelse mot UVC. 

Rundt 95 prosent av UVA-strålene når jordens overflate og strålene passerer gjennom det øverste laget på huden vår, og kan trenge dypt ned i huden. Dette forårsaker aldring, mørke flekker og føflekkreft. 

Kun 5 prosent av UVB-strålene når jordens overflate. UVB-strålene absorberes av det øverste laget i huden. Det er nettopp disse strålene som gir deg brunfargen. Når mengden av disse strålene blir for høye, kan de imidlertid føre til rødhet og solbrenthet. 

Langvarig eksponering for store mengder UVB-stråler kan på lengre sikt øke risikoen for utvikling av føflekkreft, den alvorligste typen hudkreft. 

Slik beskytter du deg mot solens UV-stråler

Både UVA- og UVB-stråler gir huden din en brunfarge, men det er likevel en forskjell. UVB-stråler stimulerer til produksjon av mer pigment i huden, mens UVA-stråler mørkner pigmentet vi allerede har i huden. 

En enkel huskeregel kan være å tenke at A betyr aldring og B betyr brenning eller solbrenthet. 

UVB-strålene er i stor grad påvirket av skyer og ozonlag, noe som skiller seg fra UVA-strålene, men også UVB-strålingen er ansvarlig for hudens aldring. 

UVA-strålene påvirkes mindre av årstid, værforhold og breddegrad. De har evnen til å trenge gjennom glass og skydekke. UVA-strålene er ofte ansvarlige for utvikling av soleksem, kan forårsake solbrenthet og bidrar til tidlig aldring av huden.

Hold deg i skyggen og smør deg ofte

Den høyeste intensiteten av UVB-stråling oppstår når solen er på sitt høydepunkt på himmelen, spesielt mellom kl. 12 og 15. Den mest effektive måten å beskytte seg mot disse strålene er derfor å unngå direkte sollys i dette tidsrommet.

Hvis huden ikke er vant til mye sol, kan plutselig økt eksponering øke risikoen for solbrenthet. Klær gir en viss beskyttelse, men noen UV-stråler kan trenge gjennom stoffet. 

Omtrent 50% av UV-strålene kan også passere gjennom vann, slik at det er mulig å bli solbrent selv mens man bader eller svømmer. 

Solkremer som er merket som "ekstra vannresistente" er testet for å tåle fire økter med 20 minutters bading eller svømming. Solkremer merket som "vannresistente" tåler bading eller svømming i to økter med 20 minutter hver.

Hva er forskjellen på de ulike solfaktorene?

Solfaktor er et mål på hvor godt en solkrem beskytter huden mot UVB-stråler, som er de strålene som forårsaker solbrenthet. Forskjellige solfaktorer indikerer hvor mye lengre du kan være i solen uten å bli solbrent sammenlignet med om du ikke bruker solkrem i det hele tatt.

Det er viktig å merke seg at forskjellen i beskyttelse mellom solfaktorer ikke er lineær. For eksempel blokkerer solfaktor 30 ikke dobbelt så mye UVB-stråler som solfaktor 15, men den gir en betydelig bedre beskyttelse.

Uansett hvilken solfaktor du velger, er det også viktig å påføre solkrem jevnlig, spesielt etter bading eller svetting, fordi solkremen kan reduseres over tid. 

Forskjell på ulike solfaktorer:

Solfaktor 10:

Gir lav beskyttelse, men det anbefales å bruke høyere solfaktorer hvis du er i sterkt sollys eller har sensitiv hud. Filtrerer ca. 92 % av solens UVB-stråler. 

Solfaktor 15:

Gir moderat beskyttelse, det anbefales å bruke høyere solfaktorer hvis du er i sterkt sollys eller har sensitiv hud. Filtrerer omtrent 93 % av UVB-strålene. 

Solfaktor 20:

Gir middels beskyttelse, men det anbefales å bruke høyere solfaktorer hvis du er i sterkt sollys eller har sensitiv hud. Filtrerer ca. 95 % av UVB-strålene. 

Solfaktor 30:

Gir bedre beskyttelse enn faktor 15 og anbefales ofte som en standard solkrem for daglig bruk. Kreftforeningen anbefaler at du bruker 30 eller høyere. Filtrerer rundt 96 % av UVB-strålene. 

Solfaktor 50:

Gir høyere beskyttelse, og det kan være et godt valg hvis du har lys hud eller er utsatt for sterkt sollys. Filtrerer omtrent 98 % av solens UVB-stråler. Filtrerer 98 % av UVB-strålene. 

Solfaktor 50+

Disse solkremene gir ekstra høy beskyttelse og anbefales for personer med veldig lys hud, historie med solbrenthet eller hudproblemer som krever ekstra forsiktighet. Filtrerer rundt 98 % av UVB-strålene, gir marginalt mer beskyttelse enn solfaktor 50. Ingen solfaktor kan beskytte 100 prosent. 

Husk at UVA beskyttelsen på solkremene er alltid 1/3 av kremens oppgitte solfaktor (SPF). 

Dette kan redusere effekten av solkremen, uansett solfaktor

Vann kan reflektere og forsterke UV-stråler, så bruk solkrem før du går ut i vannet, og sørg for å bruke en vannfast solkrem hvis du skal bade eller svømme.

Hvis du være ute i solen en god stund, så sørg for å påføre solkrem på kroppen. Svett kan redusere effektiviteten til solkremen, så husk at det er viktig å påføre på nytt ved svetting.

Som med vann kan snø reflektere sollyset og forårsake ekstra eksponering fra UV-strålene. Dette gjelder også på fjellet der atmosfæren er tynnere og beskyttelsen mot UVA og UVB-stråler er mindre.

Hvilken solfaktor bør du velge?

Valg av solfaktor avhenger av flere faktorer, inkludert din hudtype, intensiteten av sollys, aktiviteter du skal delta i og varigheten av soleksponeringen.

Din hudtype er en viktig faktor. Mennesker med lys hud trenger vanligvis høyere solbeskyttelse enn de med mørkere hud. Høyere breddegrader og sterkt sollys krever høyere solbeskyttelse og høy faktor. Høyere solfaktor anbefales vanligvis midt på dagen når solen er på sitt sterkeste.

Hvis du skal bade, svette eller delta i aktiviteter som fører til hyppig kontakt med vann eller svette, kan det være lurt å velge en vannfast solkrem og smøre deg inn regelmessig. Jo lengre du planlegger å være i solen, desto viktigere er det å bruke en høyere solfaktor.

Generelt sett anbefales en solfaktor på minst 30 for daglig bruk, med mindre du tilbringer mye tid utendørs i sterkt sollys. Hvis du har lys hud, er spesielt utsatt for solbrenthet eller har historie med hudkreft, kan det være lurt å bruke en solfaktor på 50 eller høyere.

Husk at solbeskyttelse ikke bare handler om solfaktor alene. Du bør også bruke tilstrekkelig mengde solkrem og påføre det jevnlig, spesielt etter svømming eller svetting. Klær, solhatt og solbriller bidrar også til å redusere soleksponeringen.