27 519 Tegn Med Mellomrom Av Audun Mortensen

Forfattere: Audun Mortensen Audun Mortensens nye diktsamling består av verk som har blitt og fortsatt å bli raffinert siden 2013: de er fullstendige, bestemte, tilstrekkelige, individuelle, kjente, komplette, avslørte, tilgjengelige, åpenbare, påvirkede, effektive, regisserte, avhengige, distinkte, planlagte, kontrollerte, enhetlige, avgrensede, isolerte, begrensede, bekreftede, systematiske, etablerte, forutsigbare, forklarlige, begripelige, bemerkelsesverdige, innlysende, forståelige, tillatte, naturlige, harmoniske, singulære, varierte, tolkbare, oppdagede, utholdende, mangfoldige, samlede, ryddige, fleksible, delelige, tøyelige, innflytelsesrike, offentlige, begrunnede, repeterbare, omfattende, upraktiske, søkbare, faktiske, sammenvevde, aktive, beskrivbare, situerte, gjenkjennelige, analyserbare, innskrenkede, unngåelige, bærekraftige, foranderlige, definerte, beviselige, konsekvente, varige, realiserte, organiserte, unike, komplekse, spesifikke, rasjonelle, regulerte, uniforme, enslige, gitte, forbederlige, involverte, vedlikeholdte, koherente, arrangerte, restriktive og presenterte. 27 402 tegn med mellomrom avslutter Audun Mortensens Arial-trilogi, som ble innledet med Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (2009). Sistnevnte ble kåret til «årets beste diktdebut» i Aftenposten. Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 0 ISBN: 9788282880053 Vekt: 246 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2013 Veil. pris: 269 Kategori: Lyrikk Anmeldelser "Mortensen er stilsikker, smart og tankevekkende. (...) I diktene kjemper rastløsheten og den misfornøyde tiltaksløsheten en oppgitt kamp mot hverandre, og de enes bare i et desperat behov for å utfolde seg, kreativt, om noe, med noe, hva som helst. Det er en gjenkjennelig tilstand, den er dyptgripende og når den tas på alvor av Mortensen, gjør det ham til en sjelden skulptur." «Det kan være krevende å lese ny norsk lyrikk, men Audun Mortensen vil det annerledes. (...) Det virker upretensiøst og slentrende. Men det er en stil de færreste behersker. Kanskje derfor gir det en fin følelse å lese Mortensen. Han minner om en ung Jan Erik Vold i måten å sjonglere figurdikt, kolonnepoesi og grammatiske eksperimenter.»