29 usendte brev

<p>Frank O’Hara mente at et dikt gjør seg best «between two persons instead of two pages». Som vil si: at diktet skrives til et bestemt menneske, som regel ett poeten kjenner til og kanskje har noe usnakka med. I Ida Lindes <em>29 usendte brev</em> fins det veldig mye usnakka mellom de to menneskene diktene sirkler inn. En kvinne og en mann. Med et forhold bak seg, et barn mellom seg og en kjærlighetsrest i seg. I diktene er kvinnen til stede, mannen borte. Annet enn i fortida. I nåtida har han ingen plass. Og hva sier man til en som ikke er til stede, hva kan man si? Om det som fortsatt gjør vondt, det som fortsatt virker i deg? Kanskje ingenting. Kanskje skriver man brev heller. Så føles den andre mer til stedet. Så er det lettere å uttrykke seg. Så sender man kanskje ikke brevene allikevel.</p>