Å male stuevegger med mennesker som ikke er permanente

En sår, øm og ambivalent diktsamling om kontrastfylt kjærlighet. Desperasjonen etter den, flukten fra den; frykten for å bli forlatt, fortrengelsen av den, vrangbildene av den, barrierene som står i veien for å slippe den til. Og bakom der igjen; den dype og inderlige lengselen etter å elske og la seg selv bli elsket. <br/><br/>«Jeg gjemmer meg<br/>Bak lukkede persienner<br/>I dagslys<br/>Og begraver huden min<br/>Under dynen som<br/>Kjenner meg bedre<br/>Enn jeg selv gjør<br/>Jeg håper en dag <br/>Solen vil finne en vei<br/>Gjennom glippene<br/>Mens jeg står på utsiden<br/>Ser inn <br/>Da skal jeg fortelle henne det<br/>Da skal jeg si<br/>Jeg vil elske deg<br/>Jeg ville alltid elske deg» <br/><br/>«En vakker bok. Lengselen er en grunnleggende kraft i diktene, og den beskrives på en gripende måte, gjennom et sterkt og sanselig språk.»<br/>Reidun Elise Foldøy, forfatter