Antígona González

Helt siden de meksikanske myndighetene erklærte krig mot narkotikabandene i 2006, har volden eskalert. Den 8. juli 2021 var det ifølge El País registrert rundt 90 000 forsvunnede i landet. Bak disse tallfestede grusomhetene skjuler det seg mennesker; pårørende med sine ansikter, sorger og ønsker om å få begrave sine kjære. Sara Uribes Antígona González vil gi disse et språklig rom. Sara Uribe ble født i 1978 i Querétaro, men har i mesteparten av sitt liv vært bosatt i delstaten Tamaulipas i Nord-Mexico. Hun er en anerkjent og prisbelønt poet, dramatiker og litterat i hjemlandet. Antígona González, utgitt i 2012, er hennes mest kjente verk. Grunnfortellingen følger tittelkarakterens ufullendte sorg i letingen etter hennes savnede bror, Tadeo. Hun deler skjebne med andre stemmer som kretser rundt henne: Sofokles' Antigone, tekster av Judith Butler og Marguerite Yourcenar, men først og fremst en rekke vitnesbyrd fra samtidige meksikanske aviser og blogger. Cristina Rivera Garza skriver i forordet at Uribe ikke ønsker «å 'gi en stemme' til noen, men [...] skape tekstlige strukturer som kan omfavne og forsterke mangfoldet av stemmer som finnes rundt oss fra før av.» Hun vet at vi ikke kan gjenskape den virkelige lidelsen til virkelige mennesker. Det er lettere å mytologisere den, slik som for eksempel Netflix de siste årene har gjort med serier som Narcos. Uribe vil ikke dette; isteden gjør hun også den mytiske lidelsen virkelig og til samtidas anliggende. Med forord av Cristina Rivera Garza.