Bach for barn

Athena og Dexter Fox er lykkelige. De elsker hverandre. De er venner.<br><br>Sammen med sine to sønner bor de i et i et sparsomt møblert hus i Melbourne. Det er sprekker i veggene, gulvene er skjeve, og dørene henger løst på hengslene. Det står et piano på kjøkkenet<br><br>En dag støter Dexter på Elizabeth, en gammel venn fra studietiden. Med seg inn i Dexter og Athenas liv tar hun musikerkjæresten Philip, og den 17 år gamle søsteren Vicki.<br><br>Litt etter litt tøyes båndene som holder familien samlet - helt til de plutselig står i fare for å ryke for godt.<br><br>Bach for barn er en lavmælt, glitrende studie av dragningen mellom frihet og familie. Romanen ble hyllet da den først ble utgitt i 1984, og finner i dag nye lesere som en moderne australsk klassiker.<br><br>«... dette er en bok ingen forlater før en har fått merker av den. (...) «Bach for barn» er ingen umiddelbar hitlåt, men noen få bøker fortjener en ny sjanse. Jeg blar tilbake til første side og begynner forfra igjen. Og nå, ja nå, svinger det!» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG (Terningkast 5)<br><br>«The Children's Bach (1984) regnes som hovedverket i Helen Garners romanproduksjon. Nå gis den ut for første gang på norsk, med tittelen Bach for barn, i en helt fabelaktig oversettelse av Kirsti Vogt. (...) Å lese Helen Garner er å utsette seg for en stemme som er selvransakende, ærlig, nysgjerrig, kompromissløs, søkende, full av liv og vilje, rastløs, humoristisk, kroppslig, leende, ironisk, betraktende, kjærlig og nådeløs. Det er en stemme som beskriver det såkalt vanskelige mennesket (...) og Helen som tviler, men som med sitt oppmerksomme og uredde blikk skriver nyskapende litteratur av verdensformat.» Hilde Slåtto, Morgenbladet<br><br>«Dronningen av australsk samtidslitteratur. (...) ... Garner har slående kvaliteter. «Bach for barn» er et stramt komponert relasjonelt drama, lagt til Melbourne på 1980-tallet. (...) Hos Garner blir konvensjonelle verdier utfordret av drift og uregjerlig seksualitet, og det på en måte som virker like relevant i dag som da romanen ble utgitt for drøyt 40 år siden. (...) Garner lar med andre ord skikkelsene stå frem med sitt eget tonefølge, for å si det sånn, og på den måten gir hun hver av dem et særegent uttrykk. Det vitner om en forfatter som har full kontroll over virkemidlene. Like imponerende er de sømløse, ukommenterte perspektivskiftene romanen er så rik på. (...) La meg nå ikke glemme Kirsti Vogt, som har mottatt de fleste utmerkelser en norsk oversetter kan bli tildelt. Den elegante, lydhøre gjengivelsen av «Bach for barn» bekrefter inntrykket av en særdeles kompetent oversetter.» Anne Merethe Prinos, Aftenposten