Don Fridtjof Av Anna Bache-Wiig

Gatas store skrekk - den altetende og grusomme katten Don Fridtjof - blir lurt opp i et tre. Og det av en liten mus! Der blir Don Fridtjof sittende, i regn og mørke, dager og netter, mens husfaren ikke skjønner hvor katten hans er blitt av. Kanskje lærer Don Fridtjof noe om livet mens han sitter slik? Eller kanskje slett ingenting? Og kommer han noen gang ned?<br><br/><br><br/><strong>RIKSMÅLSPRISEN FOR BESTE BARNE- OG UNGDOMSBOK 2010<br><br/></strong><em>Fra juryens begrunnelse</em>: Ai, ai, for en bok! Et så burlesk samspill mellom tekst og bilder er sjelden kost. Her var ingen tvil, alt var på plass. [...] Ved at teksten både inneholder indirekte henvisninger til og direkte sitater fra Ibsens verk, demonstrerer den frekt sin suverenitet på en måte som gjør at den enten må berømmes eller falle pladask som følge av sitt eget ambisjonsnivå. Juryen er langt fra alene om å mene at det er det første som skjer; teksten må berømmes. [...] Denne juryen vil hevde at en bok som denne har appell til flere aldersgrupper; den går ikke ut på dato, men kan tas frem igjen, flere ganger. Voksne vil more seg under høytlesning, og barna vil oppdage nye fasetter, nye verdener å strekke seg etter. Kanskje de til slutt vil lese <em>Terje Vigen</em>.<br/><strong>NOMINERT TIL BRAGEPRISEN ÅPEN KLASSE 2010<br><br/></strong><em>Fra juryens begrunnelse:</em> Boken er nominert på grunn av sin visuelt sterke, verbalt lekne og generelt sett svært morsomme fortelling med utgangspunkt i den late katten Fridtjof som terroriserer sine omgivelser. Teksten fremstår som en fri parafrasering av Henrik Ibsens dikt <em>Terje Vigen</em>. Bildenes referanser til tegneserie og 1800-tallets bokillustrasjonskunst stemmer godt overens med dette. Oppslagene har mye av karikaturtegnerens forkjærlighet for overdrivelser og slående poenger, men selv om boken beveger seg i et uttrykksmessig kjent terreng er billedmaterialet gjennomført i samspill med teksten på en svært over­bevisende måte.

Gatas store skrekk - den altetende og grusomme katten Don Fridtjof - blir lurt opp i et tre. Og det av en liten mus! Der blir Don Fridtjof sittende, i regn og mørke, dager og netter, mens husfaren ikke skjønner hvor katten hans er blitt av. Kanskje lærer Don Fridtjof noe om livet mens han sitter slik? Eller kanskje slett ingenting? Og kommer han noen gang ned?RIKSMÅLSPRISEN FOR BESTE BARNE- OG UNGDOMSBOK 2010Fra juryens begrunnelse: "Ai, ai, for en bok! Et så burlesk samspill mellom tekst og bilder er sjelden kost. Her var ingen tvil, alt var på plass. [...] Ved at teksten både inneholder indirekte henvisninger til og direkte sitater fra Ibsens verk, demonstrerer den frekt sin suverenitet på en måte som gjør at den enten må berømmes eller falle pladask som følge av sitt eget ambisjonsnivå. Juryen er langt fra alene om å mene at det er det første som skjer; teksten må berømmes. [...] Denne juryen vil hevde at en bok som denne har appell til flere aldersgrupper; den går ikke ut på dato, men kan tas frem igjen, flere ganger. Voksne vil more seg under høytlesning, og barna vil oppdage nye fasetter, nye verdener å strekke seg etter. Kanskje de til slutt vil lese Terje Vigen."NOMINERT TIL BRAGEPRISEN ÅPEN KLASSE 2010Fra juryens begrunnelse: "Boken er nominert på grunn av sin visuelt sterke, verbalt lekne og generelt sett svært morsomme fortelling med utgangspunkt i den late katten Fridtjof som terroriserer sine omgivelser. Teksten fremstår som en fri parafrasering av Henrik Ibsens dikt Terje Vigen. Bildenes referanser til tegneserie og 1800-tallets bokillustrasjonskunst stemmer godt overens med dette. Oppslagene har mye av karikaturtegnerens forkjærlighet for overdrivelser og slående poenger, men selv om boken beveger seg i et uttrykksmessig kjent terreng er billedmaterialet gjennomført i samspill med teksten på en svært over­bevisende måte."