Bendik Riis

«Kan man ikke leve dette liv, får man male det» sa mannen som<br>kalte seg Herr Kunstmaleren Bendik Riis. Dette er en tekst<br>om stort og smått – ikke i bokstavelig, men i følelsesmessig<br>forstand, altså storhetsfølelser og litenhetsfølelser. Og det er en<br>tekst om Bendik Riis. Det er en tekst om at han følte seg gud-<br>benådet som kunstner og menneske, som en utvalgt. Men det er<br>også en tekst om voldsom fortvilelse og litenhet, og om hvordan<br>han ble utstøtt. Altså både stort og smått i én og samme person.<br>Følelser av egen litenhet kan holde oss klemt nede med<br>ansiktet i grusen. Følelsen av egen storhet kan derimot drive oss<br>langt i livet. Og den kan drive kunsten langt.<br><br><em>Seks pærer</em> passer ikke inn i en fast modell eller format.<br>Det vakre og rotete bildet roter det til for oss, og er fascinerende<br>komplekst. Det er få bilder i norsk kunsthistorie som er så fantasi-<br>eggende. Derfor er det både ekstra stimulerende å bli værende<br>ved det. <br><br>Bildet <em>Seks pærer </em>er utstilt i Kunstsilo, og vil finnes som et immersivt <br>behandlet kunstverk i museets S-Lab.<br><br>