Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon

Systemer for elektronisk identifikasjon (eID) spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet få tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, få innsikt i helseopplysninger, gjennomføre betalingstransaksjoner, overføre eiendomsretten til fast eiendom, signere lånekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID også kan misbrukes til å gjennomføre en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, innebærer de imidlertid også en risiko både for den enkelte og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de også ute fra sentrale offentlige og private tjenester. Denne antologien løfter frem ulike spørsmål knyttet til bruk og misbruk av eID. Har alle rett til å få tilgang til en eID? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale være bindende selv om den bygger på misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overført basert på ID-misbruk? Når eID misbrukes i nære relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Et grunnspørsmål for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forstås i møte med ny teknologi. Særskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles også. I tillegg reises spørsmål om menneskerettigheter.<br