Carl Peter Lehmann

<strong>En glemt pioner i norsk romantisk landskapsmaleri</strong><br>I norsk kunsthistorie står Carl Peter Lehmann som en av de små mestere, men likevel beskrevet med få ord. Etter oppveksten i familiens omreisende gjøglerteater slo Lehmann seg ned som miniatyr portrettmaler i Bergen i 1816. De neste ti årene gjorde han en kometaktig karriere i Norges største by, der den kulturelle eliten med president Christie, overlærer Sagen, konsul Meltzer, biskop Neumann m.fl. så ham som en ny professor J. C. Dahl.<br><br>Som malermester drev han stort verksted, privat og offentlig holdt han malerskole, men våren 1826 forlot han Bergen med kone og barn for en halvannet år lang protrett-turné fra Skien til Arendal, og videre til Sverige. Han «gjorde svenske av seg!» Det ble aldri tilgitt i Bergen, den norske patriotismens høyborg etter 1814. Carl Peter Lehmann ble kort og godt «et bortblæst laurbærblad» i norsk kunsthistorie. Selv sa han at det «blev för stilla» for ham i Bergen. Kanskje var portrettmarkedet mettet. En annen grunn kan ha vært håp om videre utdannelse ved Stockholms kunstakademi, som ikke ble realisert.<br><br>Etter et langt liv som omreisende portrettmaler i Danmark, Norge, Sverige, Finland, Russland og Baltikum avsluttet han 1868 i Stockholm sin liste over utførte portretter med totalt 5375 stykker! Listen gjengis i sin helhet i boken som en unik kilde til personalhistorie, kunst- og kultur historie i disse landene. Det norske materialet er inngående behandlet i en katalog hvor reiserutene og oppdragene følges fra dag til dag.<br>