Og Været Skiftet Og Det Ble Sommer Og Så Videre Av Pedro Carmona-Alvarez

Forfattere: Pedro Carmona-Alvarez Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene - om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger. Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 232 ISBN: 9788205416499 Vekt: 384 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2012 Veil. pris: 379 Kategori: Moderne litteratur Serie: Marita - 1 Anmeldelser «Vakker og medrivende fortelling om livsvarig sorg og musikkens livgivende kraft. Pedro Carmona-Alvarez' nye roman imponerer og pirrer: forhåpentligvis er fortsettelsen like rundt hjørnet!» «Pedro Carmona-Alvarez har skrevet en var bok, en selvbevisst lyrisk bok. [...] Bokens største styrke er betraktningene av mennesker i nært samspill: Det forelskede unge paret, sønnen i konflikt med faren, søstrenes rivalisering: Alle konstellasjonene er velkjente, arketypiske. Slik blir det opp til Carmona-Alvarez' språk og tone å sette dem i spill, og han gjør det med stil.» «Sterk åpning på trilogi fra Bergen [...] Som amerikaner i Norge kjenner Johnny på rotløsheten. Han faller mellom språk og kulturer, glimrende formidlet i dialoger der syntaksen hakker og det veksles mellom amerikansk og norsk. Carmona-Alvarez, som selv kom fra Chile til Norge som tiåring, har en varhet for nyanser i språk og syntaks som underbygger tema.» «Stor sorg, et ungt menneskes evne til å klare alt og fremmedfølelsens makt. Pedro Carmona-Alvarez' roman Og været skiftet og det ble sommer og så videre har alt dette. Den er også svært vellykket.» «Carmona-Alvarez er enormt stø i sin skildring av miljø og tid. [...] fortellingen virker ualminnelig troverdig, som om det er en muntlig gjengivelse av begivenheter som faktisk fant sted. [...] I en roman der hovedpersonene tilbringer en god del av tiden med å høre på musikk, passer det godt at språket er såpass syngende melodisk, og det sjenerer ikke at mye av handlingen gjenfortelles som i et refreng.»