De andres jeg

<p>Kan en sykdomsprosess få en dikter til å føle seg dypere forbundet med andre?<br>Er andre en del av en selv? Arne Hugo Stølans nye diktsamling er en skarp, varm <br>og innsiktsfull katalog over mennesker i hverdagssituasjoner som kanskje ikke er <br>så hverdagslige likevel.</p><br/><p>STOPPESTED</p><br/><p>Du kjenner noen utålmodige</p><br/><p>rykk</p><br/><p>i det røde båndet</p><br/><p>en pitstop ved fortauskanten</p><br/><p>der den lille firbente</p><br/><p>kjæledeggen rigger seg til</p><br/><p>Altfor langsomt kommer</p><br/><p>avleveringen, nederst ved</p><br/><p>grunnmuren</p><br/><p>der de ruglete restene av</p><br/><p>middelalderklosteret er bevart</p><br/><p>som innstøpning</p><br/><p>Alltid hellig denne trangen</p><br/><p>til pauser i dagsløpet, så tid kan</p><br/><p>ryddes til bønn</p><br/><p>forsakelse kontemplasjon</p><br/><p>og tarmtømming aldri kan</p><br/><p>den avskrives</p><br/><p>eller betraktes som utdatert. Det</p><br/><p>indre</p><br/><p>skal bli det ytre og det nedre</p><br/><p>det øvre; hastig skyfler du dritten</p><br/><p>inn i plastposen</p><br/><p>og drar</p><br/><p>den fornøyde bikkja med deg</p><br/><p>forbi tobakksbutikken</p><br/><p>retning togstasjonen og</p><br/><p>søppelkassene ved p-plassen</p><br/><p>merket hundelatrine</p>