De Dødes Tjern (1958)

I 1942, midt under den tyske okkupasjonen, kom bokenDe dødes tjernut. Den var skrevet av Bernhard Borge, som var et pseudonym for AndréBjerke. Romanen har blitt stående som en av hans mest populære bøker– med ett ben i det overnaturlige, og ett i psykologien. I 1958 kom filmversjonen, der Kåre Bergstrøm sto for regi og manus. Han var først og fremst kjent som filmfotograf, og hadde stått bak kameraet på en rekke norske kinosuksesser på 40-tallet, somTørres Snørtevold(1940),Den forsvundne pølsemaker (1941),En herre med bart(1942) ogDøden er et kjærtegn(1949).Det neste tiåret markerte Kåre Bergstrøm seg ikke minst som regissør, med filmer somAndrine og Kjell(1952),Det kunne vært deg(1952) ogBlodveien(1955).De dødes tjernvar hans fjerde spillefilm, og var noe så sjeldent som en norsk grøsser av aller beste merke.«En blir sittende i konstant spenning og gys», skrev VGs anmelder, som mente at Bjerkes fortelling var mesterlig gjenskapt på lerretet. Ros ble det ogsåtil skuespillerne, som inkluderte navn som Henki Kolstad, Henny Moan,Per Lillo-StenbergogGeorg Richter. AndréBjerke spiller selv i filmen, som den okkult interesserte Mørk.De dødes tjernble innspilt i Agascope, og var den første norske filmen i bredfilmformat. Den hadde Oslo-premiere på Klingenberg kino 17. desember 1958. Aftenposten skrev at«det er en opplevelse å se en norsk film så gjennomarbeidet, så filmatisk velpleiet og fremstilt – både dramatisk, fotografisk og musikalsk». Foto var det Ragnar Sørensen som sto for, mens Gunnar Sønstevold hadde laget musikken.De dødes tjernregnes som en av de store norske filmklassikerne, og har flere ganger kommet høyt på kåringer over tidenes beste – akkurat som romanen har det. I 2019 ble historien filmet på nytt av Nini Bull Robsahm. Den har også blitt dramatisert av NRK Radioteatret. Som Mørk sier mot slutten av filmen:– Mennesket er omgitt av en veldig natt.Det gjaldt også for Norge som nasjon i krigsårene.