Design

I dag er designfeltet en slags altomfattende sfære som vi nærmest puster i, et grenseløst felt som griper inn i og vever sammen kommersielle, kulturelle og estetiske anliggender. Er design en kunstart eller et kapitalistisk glidemiddel for massekonsum? Og hva er egentlig design? En fancy stol? Gucci-briller? Microsoft Windows-systemet? Det norske valgsystemet? Eller tillitsreformen fra 2022?<br><br>I <em>Design</em> følger kunsthistoriker Ingrid Halland sporene etter design slik begrepet trer fram i vestlig historie: i industrimaskinenes tidlige objekter, i plastens eksplosive masseproduksjon og i samtidens spekulative fremtider. Hvis design er en måte å intervenere i verden på, hvilke alternative fremtider kan det bidra til å skape?<br><em>Design </em>er det nyeste tilskuddet i H//O//Fs samtidsfilosofiske essayserie <em>Filosofi nå!</em><br><br><strong>Ingrid Halland</strong> er designhistoriker og kunstkritiker. Hun er førsteamanuensis i estetikk og kultur på Aarhus universitet og førsteamanuensis II i kunsthistorie på Universitetet i Bergen. Faglige interesser ligger i randsonen av kunsthistoriefaget: design, kunsthåndverk, arkitektur, kunstnerisk forskning, biologi, kybernetikk, kontinental filosofi, museologi og lokalhistorie. Hun leder forskningsprosjektet «TiO2: How Norway Made the World Whiter» som undersøker det hvite pigmentet titandioksid. Boken <em>Deep White: Unsettling White in Western Art History and Aesthetics</em> publiseres i 2026/2027 og boken <em>White World Waste</em> (arbeidstittel) er under utvikling. Halland er grunnlegger og redaktør av publiseringsplattformen Metode – som er en del av ROM for kunst og arkitektur. Metode publiserer eksperimentelle essays innen design, kunst og arkitektur.<br><br><em>Filosofi nå!</em> kartlegger vår tids viktigste filosofiske debatter med en serie essayer skrevet av norske intellektuelle. Heller enn å fokusere på enkelttenkere eller etablerte tradisjoner, utforsker essayene hvordan teorier og begreper utarbeides som motstridende posisjoner i levende debatter langsmed realhistoriske hendelser og utviklingslinjer. I vår antropocene, krigsladde, hyperteknologiske, postkoloniale og kapitalhungrige verden, hvor fremtiden koloniseres av et utall potensielle katastrofer, hva diskuterer filosofer? Hvilke alarmer slår de? Hva håper de på? Hva finner de opp av begreper, kritiske verktøy, tankeeksperimenter og muligheter?<br><br>