Det som er riktig i øyeblikket

<br>Pianisten Eva Knardahl (1927–2006) hadde en unik posisjon i sin samtid. Hun opptrådte første gang i Universitetets Aula i Oslo seks år gammel, og hadde sin offisielle debut, der hun spilte tre klaverkonserter med Filharmonisk Selskaps Orkester da hun var elleve.<br><br>Hun oppnådde enorm popularitet inntil en skandale førte til at hun forlot landet i 1947. Det som skulle være et ettårig studieopphold USA, utviklet seg til et opphold på 20 år. I 15 av dem arbeidet hun som orkesterpianist i Minneapolis Symphony Orchestra, der hun også fikk en rekke solistoppdrag. I tillegg hadde hun en betydelig virksomhet som kammermusiker. Med og uten orkesteret var hun på turneer over hele USA, Canada og Mexico.<br><br>Hun hadde ingen planer om å forlate Minneapolis da dirigenten Karsten Andersen, under en USA-turné med Musikselskabet Harmoniens Orkester i 1966, oppfordret henne til å komme hjem. Dette vekket hjemlengselen, og året etter flyttet hun og ektemannen Arthur Freiwald til Norge.<br><br>Etter hjemkomst i 1967 ble hun, med sin erfaring og kompetanse, en viktig aktør i det nye musikk-Norge som vokste frem med offentlig musikkutdannelse, utvidelse av konsertinstitusjoner, nye festivaler og økt anseelse i internasjonal musikkverden, bl.a. gjennom strålende kritikker av hennes plateinnspillinger. Med sine meningers mot ble hun et friskt pust i norsk kulturdebatt, der hun engasjerte seg på flere sider av det politiske spekteret.<br><br>