Dette Er Helt Nødvendig Av Benedicte Meyer Kroneberg

<em>Det varte lenger den andre gangen, dere tok dere bedre tid. Du </em><br><br/><em>satt oppå ham en stund først, han holdt hendene sine på puppene</em><br><br/><em> dine og lot dem gli nedover langs midjen din og du kjente i </em><br><br/><em>håndflatene hans at han likte alt ved deg. Du følte deg fullkommen </em><br><br/><em>og vakker. Jeg antar det, og plager meg selv med dette: Uten at du</em><br><br/><em> måtte be ham om noe, visste han hva du ville. Hvert ønske du </em><br><br/><em>hadde ble ordløst oppfylt, hvert behov dekket. På et tidspunkt, </em><br><br/><em>knusende, har du innrømt at det alltid var mer tilfredsstillende for </em><br><br/><em>deg å ligge med Klaus enn det hadde vært å ligge med meg. </em><br><br/><em> Jeg tenker meg at det var slik fra første stund, at han allerede </em><br><br/><em>da forstod deg ut og inn. Jeg må gå helt dit hvor det ikke kan bli</em><br><br/><em> verre, først da får jeg kontroll. <br><br/></em><br/>Fotografen Daniel har nylig blitt skilt, og trenger å forstå hva som <br><br/>skjedde. Samtidig prøver han å være en god far for Ylva og Thea. <br><br/> En dag tar han med seg døtrene på båttur. Han velger å bryte <br><br/>avtalen om å dra tilbake neste dag, selv om værmeldingen sier <br><br/>at det skal blåse opp. For tross alt: Hvem bryter egentlig avtaler her? <br/><strong>Benedicte Meyer Kroneberg</strong> har gjennom sine bøker vist seg som sterk og viktig stemme i norsk litteratur. <br><br/>I <em>Dette er helt nødvendig</em> fortsetter hun sin store undersøkelse av familien.