Enmannsorkester Av Eivind Buene

Forfattere: Eivind Buene «Innerst i lokalet finner han et ledig bord, klemt inne mellom veggen og en høyttaler. På den andre siden av høyttaleren sitter en liten kar bak et stort keyboard, med en saksofon i et stativ på gulvet og en mikrofon foran seg. Han har tydeligvis nettopp hatt pause, for idet Tristan Szabo setter seg ned begynner han å spille. En rytms tikker i vei med en slags swing-rytme, melodien høres ut som folkelig dansemusikk av udefinerbart opphav. Og ganske riktig, når musikken er i gang reiser et par seg fra stolene og begynner å bevege seg på et lite dansegulv foran keyboardet. Snart blir de fulgt av et annet par, også de over sin aller første ungdom. Tristan Szabo bestiller en øl i baren og setter seg og betrakter de ufullkomne kroppene som svinger seg foran ham, de fleste av dem allerede gode og fulle. Rastløsheten flyter ut av ham og blir erstattet av en varm sødme.» Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 327 ISBN: 9788202346003 Vekt: 154 g Innbinding: Heftet Utgitt: 2011 Veil. pris: 229 Kategori: Moderne litteratur Anmeldelser "Kjærleik, død og lyst - grensene mellom det geniale og galskap - kunstnarambisjonar - boka boblar over av tema - og det heile er presentert med ei språkkjensle det berre er å bøye seg i støvet for. "Enmannsorkester" er ein gjennomført, sabla god roman." "Meget vellykket debutroman hvor klassisk musikk spille den egentlige hovedrollen (...) en overbevisende finstemt debut (...)" "Buene skriver så godt, og boken er så åpenbart gjennomarbeidet, at det er vanskelig å tro at særlig mye er overlatt til tilfeldighetene her (...) Noen avsnitt og episoder er simpelthen uvanlig godt skrevet, der forfatteren legger til akkurat riktig mengde med informasjon for å oppnå den ønskede effekten." "Komponist Eivind Buene lar musikk spille hovedrollen i sin første roman «Enmanns-orkester». Resultatet er originalt og leseverdig." "Omgangen med og gjennomgangen av Schuberts "Vinterreise" og Alban Bergs fiolinkonsert er rett og slett fengslande (...) Slikt er sjeldan lesing (...) finalen er imponerande og formidabel (...) Buene er rett og slett god på det som ein gjerne tenkjer som dei vanskelegaste sidene ved ein roman, nemleg det å få tematikkane til å svinge mellom linene og det å kome i mål på ein skikkeleg måte."