Erle

<p><strong>Hun var farens blåmånepike – og hun elsket hans historier, skatter og hemmeligheter fra de syv hav.</strong></p><br/><p>Bergen, 1949. I Nøstegaten 43 har søstrene Erle og Nora en trygg og god oppvekst. Men da faren dør av tuberkulosen han pådro seg som krigsseiler, endres alt. Med storebror til sjøs må pikene ta mer ansvar hjemme. Moren krever at Erle slutter på skolen for å finne seg arbeid. Skrekken er å måtte slave på sardinfabrikken fra morgen til kveld –mens drømmen er en fremtid på et av de stilfulle varehusene i byen.<br></p><br/><p><em>Moren</em><em> m</em><em>ø</em><em>tte Erles blikk. </em><em>«</em><em>Reinert skal få bli student på det nye universitetet i Bergen. Slik at han også </em><em>kan </em><em>bli noe. Han er v</em><em>å</em><em>rt h</em><em>åp. Og dere piker m</em><em>å dessverre ut og tjene penger.</em><em>»</em></p><br/><p><em>’Ogs</em><em>å kan bli noe’. Slik som slekten på farssiden. De var noe. De var rike og respekterte.</em></p><br/><p><em>«</em><em>Dere to trenger ikke mer utdannelse enn pliktskolen, for dere skal bare gifte dere og bli husm</em><em>ø</em><em>dre.»</em></p><br/><p><em>«</em><em>Men tante Bertine arbeider,</em><em>» </em><em>hvisket Erle. Gr</em><em>å</em><em>ten satt i halsen, og hun ble varm av skam da hun innså </em><em>at den ikke var for hennes far, som l</em><em>å </em><em>under</em><em> jorden. Klumpen skyldtes frykt for forandringene som ventet.</em></p>