Fantombildet Av Aleksander Bergan

De gangene Maria har spurt meg om hvem jeg egentlig er, har jeg alltid svart at jeg er nummen ogat jeg bor i en by med et økende antall døgnåpne treningssentre, kaffebarer, dresskledde menn og joggere. Jeg har sagt at jeg jobber som en slags assistent i et forlag tuftet på alkohol og sexpress, og at mye av tiden min blir brukt på å hate folk som går med solbriller inne og middelmådighet pakket inn i glanset papir. Jeg har sagt at jeg er 27 år gammel, og at jeg høyst sannsynlig er død innen et år.<br>Men det skulle ikke mer til enn en liten misforståelse i avisen for å få meg til å tvile på om alt jeg vet om meg selv er feil. <br>Så kanskje skal jeg høre på Jacob når han sier at jeg bør se på dette som et eksperiment og spille ut min nye rolle?<br><br>Fantombildet er en satirisk roman om jåleri, kjendiseri og selvbedrag. Kritikerne om Fantombildet:<br><br>Aleksander Bergan viser seg å ha et godt blikk for treffende detaljer i debutromanen 'Fantombildet'. (...) han har skrevet en raus og frodig roman med mye lek i seg, men også en anelse alvor under den lette overflaten.<br>Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad<br><br>På utsiden er dette en roman om kjendiseri og jåleri, men på den mørkere innsiden er det en historie om savn, om det å forholde seg til andres tilsynelatende vellykkethet, og om det å leve opp til de forventningene som en blir gitt som ung. Romanen er svært godt skrevet, morsom og underholdende, men samtidig dypt alvorlig.<br>Tønsbergs Blad, Tri anbefaler<br><br>Han klarer å avstå fra sin generasjons hang til ironi [...]. I stedet klarer han faktisk å skrive satire, som er mye vanskeligere enn å være ironisk. Og det er godt gjort. <br>Leif Ekle, NRK P1 - Nitimen<br><br>LEKEN DEBUT. Med Fantombildet har Aleksander Bergan skrevet en debutroman som er interessant på flere måter; en spennende historie, en utfordrende fortellerstemme, en samfunnskritisk kommentar. (...) Historien er underholdende, fortelleren trekker veksler på å henvende seg til leseren, skrive i jeg-form og i tredje person, og satiren som gjennomsyrer det hele fungerer godt.<br>Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad