Feberdrøm Av Samanta Schweblin

<em>Feberdrøm</em> er en tett og marerittaktig fortelling, en psykologisk ladet kortroman om faren midt i hverdagen. Fra en av de friskeste stemmer i det spanske språkområdet og utgitt på norsk for første gang, skaper Samanta Schweblin en følelse av foruroligende psykologisk trussel og alternativ virkelighetsforståelse i denne forunderlig fengslende romanen.<br/>Den unge kvinnen Amanda ligger for døden på et lite sykehus på den argentinske landsbygden. Gutten David sitter ved hennes side. Hun er ikke moren hans. Han er ikke barnet hennes. Sammen skal de fortelle en fryktelig historie om fortapte sjeler, gift og kraften og desperasjonen i en famille i møte med det uforståelige.<br/><strong>På kortlisten til The Man Booker International Prize </strong><br/>«Samanta Schweblin er en av de mest lovende stemmene i moderne litteratur»<br/>Mario Vargas Llosa<br/><em>«Feberdrøm</em> er et lite mesterverk, en vakker og rystende tidsriktig bok. Hvert ord slår med den slags visdom som bare kan komme fra en grundig og begeistret iakttakelse av virkeligheten.»<br/>Alejandro Zambra<br/>«<em>Feberdrøm</em> av Samanta Schweblin er en av de bøker man skal legge i fryseren når man er ferdig, så den ikke kommer etter en om natten. Det er den skumleste boken jeg har lest på årevis. Jeg var så ør og panisk etter å ha turbolest den at jeg måtte skyndte meg på kino og se <em>Skjønnheten og udyret</em> for å innbille meg at verden er et fint og eventyrlig sted hvor alt nok skal gå bra.»<br/>Linea Maja Ernst,<em> Weekendavisen</em><br/>«Uforklarlig, ubegripelig og vidunderlig - En merkelig gift trenger inn i menneskenes kropper i debutanten Samanta Schweblins <em>Feberdrøm</em>. Men er det egentlig sånn? Eller handler alt egentlig om en mamma med overdreven uro for sitt eget barn?»<br/>Oscar Rossi, <em>Svenska Dagbladet</em><br/>«En bemerkelsesverdig prestasjon i litterær spenning»<br/>Michael J. McCann, <em>New York Journal of Books</em><br/><br><br/>«Jeg plukket opp <em>Feberdrøm</em> i de små timer, og en synkende, kvalmende opphisselse tok tak i meg mens jeg leste. Jeg sjekket låsen på døren i leiligheten min innen side tretti. Innen jeg var ferdig med boken kunne jeg ikke lenger få meg til å se ut vinduet (...) Det geniale med <em>Feberdrøm</em> er mindre hva den sier, enn hvordan Schweblin sier det, med en oppbygning så gåtefull og så disiplinert at det føles som om boken tilhører en helt ny litterær sjanger.»<br/>Jia Tolentino, <em>The New Yorker</em>