Forsøg udi kunsten at beskrive et landskab

Georges Perecs <em>Tentative d’épuisement d’un lieu parisien</em> («Forsøk på å uttømme et sted i Paris», 1975), der han i tre dager, ved hjelp av notater, søkte å gripe alle de små, unnselige forandringene og gjentakelsene som utspilte seg på Place St. Sulpice, bærer i seg minnet om en litteraturform som i Norge, på 1700-tallet, fikk en rekke bidragsytere: Med utgangspunkt i et avgrenset geografisk område søkte man å gi en fullstendig redegjørelse for alt som fantes der, innenfor mineralriket, planteriket og dyreriket, herunder for menneskenes levemåte.<br><br>Petter Dass’ <em>Nordlands Trompet</em> (1739) er den mest kjente av de topografiske fremstillingene, og den eneste på vers. Spørsmålet er likevel: Hva slags poesi finnes i de øvrige beskrivelsene og forsøkene? Hva slags natur tilkjennegir seg gjennom disse verkenes gotiske bokstaver, i denne for oss fremmedartede syntaksen og uvante ortografien?<br><br>Formgivnin Pascal Prosek<br>