Genforskeren

Dokumentarromanens hovedperson, Amund Falkberg, blir involvert i en helt ny og banebrytende forskning på kontrollgenene som bestemmer fosterets utvikling. I 1982 drar han på eget initiativ til et forskningssenter i Sveits for å ta doktorgraden innen genforskning. Der blir han kastet inn i et forskningsdrama mellom amerikanske og sveitsiske genforskere. Det resulterer i viktige oppdagelser som får stor oppmerksomhet verden over. Romanen beskriver Falkbergs anstrengelser for å lykkes med vanskelige eksperimenter, og den gir leseren direkte innsyn i konkurransen mellom forskere som har Nobelpris-ambisjoner. Falkberg fortsetter forskningen på kontrollgener når han returnerer til Norge. Imidlertid blir det en hard kamp for å finne forskningsmidler og medarbeidere til å drive forskning på toppnivå. Underveis oppstår dessuten problemer og dramatikk som kan ødelegge for forskningen hans.<br/><br/>«En unik og medrivende fortelling som handler om vitebegjær, om dedikasjon, om hardt arbeid, om mennesker, om livet, om genene. Bokens hovedperson deltar i et viktig kapittel i genforskningens historie som burde interessere mange, ikke bare biologer og medisinere.»<br/>Ole Horvli, Universitetet i Bergen<br/><br/>Bilder av in situ-hybridisering. Da forskningen på kontrollgener startet tidlig på 1980-tallet, ble in situ-hybridisering en svært viktig metode. Den gjorde det mulig å registrere fordelingen av mRNA fra bestemte gener i vevssnitt. Man lyktes først med å bruke radioaktivt merkede DNA-prober på fostre fra bananfluer (forsidebildet). Seinere kunne slike eksperimenter også utføres på vevssnitt fra mus og andre virveldyr. Teknikken ble vesentlig forbedret da man klarte å bruke ikke-radioaktive prober på hele fostre, som vist for sebrafisk-fosteret nedenfor. Bildene er hentet fra forfatterens egen forskning.<br/><br/>ANDERS FJOSE (f. 1955) ble født i Bergen og vokste opp på Voss. Han tok cand. scient. -graden i biokjemi ved Universitetet i Bergen (1982) og doktorgrad i cellebiologi ved Universitetet i Basel, Sveits (1985). Etter tre år som forsker i bioteknologi ved Universitetet i Bergen (1985-88), var han professor i molekylærgenetikk ved Universitetet i Tromsø (1988-92) og deretter professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen (1992-2020). Fjose har mottatt Meltzerprisen for yngre forskere (1985), og han er innvalgt medlem av Det Norske Videnskaps- Akademi (1995).

Dokumentarromanens hovedperson, Amund Falkberg, blir involvert i en helt ny og banebrytende forskning på kontrollgenene som bestemmer fosterets utvikling. I 1982 drar han på eget initiativ til et forskningssenter i Sveits for å ta doktorgraden innen genforskning. Der blir han kastet inn i et forskningsdrama mellom amerikanske og sveitsiske genforskere. Det resulterer i viktige oppdagelser som får stor oppmerksomhet verden over. Romanen beskriver Falkbergs anstrengelser for å lykkes med vanskelige eksperimenter, og den gir leseren direkte innsyn i konkurransen mellom forskere som har Nobelpris-ambisjoner. Falkberg fortsetter forskningen på kontrollgener når han returnerer til Norge. Imidlertid blir det en hard kamp for å finne forskningsmidler og medarbeidere til å drive forskning på toppnivå. Underveis oppstår dessuten problemer og dramatikk som kan ødelegge for forskningen hans.«En unik og medrivende fortelling som handler om vitebegjær, om dedikasjon, om hardt arbeid, om mennesker, om livet, om genene. Bokens hovedperson deltar i et viktig kapittel i genforskningens historie som burde interessere mange, ikke bare biologer og medisinere.»Ole Horvli, Universitetet i BergenBilder av in situ-hybridisering. Da forskningen på kontrollgener startet tidlig på 1980-tallet, ble in situ-hybridisering en svært viktig metode. Den gjorde det mulig å registrere fordelingen av mRNA fra bestemte gener i vevssnitt. Man lyktes først med å bruke radioaktivt merkede DNA-prober på fostre fra bananfluer (forsidebildet). Seinere kunne slike eksperimenter også utføres på vevssnitt fra mus og andre virveldyr. Teknikken ble vesentlig forbedret da man klarte å bruke ikke-radioaktive prober på hele fostre, som vist for sebrafisk-fosteret nedenfor. Bildene er hentet fra forfatterens egen forskning.ANDERS FJOSE (f. 1955) ble født i Bergen og vokste opp på Voss. Han tok cand. scient. -graden i biokjemi ved Universitetet i Bergen (1982) og doktorgrad i cellebiologi ved Universitetet i Basel, Sveits (1985). Etter tre år som forsker i bioteknologi ved Universitetet i Bergen (1985-88), var han professor i molekylærgenetikk ved Universitetet i Tromsø (1988-92) og deretter professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen (1992-2020). Fjose har mottatt Meltzerprisen for yngre forskere (1985), og han er innvalgt medlem av Det Norske Videnskaps- Akademi (1995).