Guttekongene Av Anne Sofie Rønning

¿ Jeg drar hjem nå, sa Cathrine rolig og møtte dronningens blikk. ¿ Min gjerning her er over ¿ spesielt nå som jeg ikke kan hjelpe Ingegjerd. ¿ Bebreider du meg dette med Ingegjerd, Cathrine? Dronningen så granskende på henne. ¿ Det er ikke min plass å bebreide konger og dronninger når de gjør sine valg, mumlet Cathrine og så i gulvet. ¿ Det har aldri hindret deg tidligere så vidt jeg kan huske, sa dronningen skarpt. ¿ Men Skule er ikke for Ingegjerd. Hun er kongsdatter og kongssøster, og dessuten er aldersforskjellen for stor. Ingegjerd ser klokskapen i det valget som er gjort, og bøyer seg for kongens vilje. Cathrine sukket: ¿ Jeg kommer aldri til å forstå dette maktspillet. Det eneste jeg ser at Ingegjerd er dypt ulykkelig og at jeg ikke kan hjelpe henne. Derfor drar jeg så snart det byr seg skipsleilighet ¿ og jeg tar gutten med meg! ¿ Klokskapen i den avgjørelsen stiller meg tvilende til, svarte dronning Ellisiv. ¿ Du vet ikke hva som venter deg på Island. Kanskje tar du gutten fra asken til ilden? Cathrine møtte dronningens blikk. ¿ Men den avgjørelsen er min ¿ og min alene! Han er min manns sønn og mine barns halvbror, og jeg skal forsvare hans rett med mitt liv. Dronningen bøyde hodet samtykkende. ¿ Da blir det slik, sa hun. ¿ Du vet at jeg aldri har hatt annet enn respekt for avgjørelsene dine. Hvis våre veier må skilles, ville det smerte meg hvis det var med ufred. ¿ Det blir ikke med ufred, sa Cathrine. ¿ Men det blir med sorg for Ingegjerd. Hun hadde fortjent bedre etter det hun har vært gjennom. ¿ Bedre enn en konge? ¿ Å Ellisiv! utbrøt Cathrine. ¿ Kan du ikke se at Ingegjerd allerede hadde funnet sin konge?