Hei Så Lenge, Ha Det Bra! / «slett Ikke Verst» ; «slett Ikke Verst» Av Kristina Lugn

Camilla Groth har gjendiktet den svenske folkekjære poeten Kristina Lugn (1948–2020). I serien NORD utgir vi <strong>Hei så lenge, ha det bra!</strong> fra 2004 og samlingen med etterlatte dikt, <strong>«Slett ikke verst»</strong>, fra 2022, i én bok.<br/>Lugns forfatterskap kretser rundt tematikk som ensomhet, døds- og kjærlighetslengsel, men også datter- og morposisjonen. Språket er enkelt, men kompleksiteten ligger ofte i de brå kastene innenfor hvert enkelt dikt, som medfører at de kan oppleves som absurde. Det er et stadig vekselspill mellom humor og alvor i dem. De tar opp i seg den utsattes hverdagsvirkelighet, og poesien hennes er ofte blitt karakterisert som kjøkkenbenkrealisme, i tradisjonen etter Sonja Åkesson.<br/>Dette er livgivende, ensomme, såre, vakre, morsomme og engstelige dikt. Lugn har en helt særegen stemme, både sorgtung og vakker, med sterk dødsbevissthet, men også lattervekkende og leken.<br/>En smakebit fra <em>«Slett ikke verst»</em>:<br/><em>Det var en ytterst vanlig dag</em><br/><em>jeg satt og skrev et foredrag</em><br/><em>om hverdagsmot og nederlag</em><br/><em>og hvordan være av dette slag</em><br/><em>når alt jeg har</em><br/><em>har feil adresse</em><br/><em>når alt jeg gjør</em><br/><em>får dårlig presse</em><br/><em>jeg står igjen på feil landgang</em><br/><em>og døden drar min hjembygdssang</em><br/><em>å få et lån er jeg langt fra</em><br/><em>men en faktura hjemmefra</em><br/><em>får jeg, og slag, og de som svek</em><br/><em>og som et nedlagt bibliotek</em><br/><em>er kjærligheten i livets høst</em><br/><em>kun milevis med savn, ei trøst</em><br/><em>mot åpent sår dras hælens trang</em><br/><em>og hvilen på en skinnegang</em><br/><em>og asfalt på en sommereng</em><br/><em>og rørte bær i bryllupsseng</em><br/><em>en livstid uten håpets stropp</em><br/><em>og et savn helt uten kropp</em><br/><em>og når jeg søkte om lov til å bygge</em><br/><em>sovero i himmelen, den trygge</em>