Kompetanseforvaltning I Forsvaret

Kompetanseforvaltning i Forsvaret plasserer seg i forskningsfeltet «reformer i offentlig sektor». Det norske forsvaret er godt kjent med slike reformer, blant annet gjennom store omstillinger på 1990- og 2000-tallet. Sammenlignet med resten av Europa har derfor Norge en liten, men relativt god forsvarsevne. Men «god forsvarsevne» er mer enn reformer og soldater klare til kamp. Reformene gjør også at militære avdelinger blir stadig dyrere, og færre i antall. Dermed blir styrkene først og fremst kompetanseorganisasjoner, ikke kamporganisasjoner. Milliardinvesteringer i avanserte jagerfly, ubåter og stridsvogner gjør ikke Norge tryggere, med mindre mannskapene som skal betjene dem, også lærer gjennom langsiktig og systematisk kompetanseforvaltning. I denne antologien presenterer vi ny kunnskap om hva som skaper god forsvarsevne, spesielt for små land som Norge. Ikke ved å telle opp gjenværende jagerfly og soldater, men ved å analysere Forsvarets evne til å anskaffe, ta vare på og videreutvikle kompetanse. Hvor er det «skoen trykker» når moderne styrker også blir moderne kompetanseorganisasjoner? Hvilke krefter utløses når politiske forventninger om «kontinuerlig forbedring» og «strategisk kompetanseledelse» skal inn i operative miljøer som er innrettet for krig? Kompetanseforvaltning i Forsvaret tar mange av de «mykere» sidene ved forsvarsreformene opp til diskusjon. Ved hjelp av 15 professorer, førsteamanuensiser, forskere og offiserer, settes statens mest dramatiske og kontroversielle virkemiddel inn i en bredere tverrfaglig ramme. Boken er et originalt bidrag til forskningsfronten på «reformer i offentlig sektor». De ulike kapitlene er resultatet av et strategisk forskningsprosjekt ved Forsvarets stabsskole / Forsvarets høgskole Personell & Kompetanse som er finansiert av Forsvarsdepartementet i perioden 2015 2019. Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren, forsker ved Forsvarets stabsskole / Forsvarets høgskole og programleder på forskningsprosjektet Personell & Kompetanse.

Kompetanseforvaltning i Forsvaret plasserer seg i forskningsfeltet «reformer i offentlig sektor». Det norske forsvaret er godt kjent med slike reformer, blant annet gjennom store omstillinger på 1990- og 2000-tallet. Sammenlignet med resten av Europa har derfor Norge en liten, men relativt god forsvarsevne. Men «god forsvarsevne» er mer enn reformer og soldater klare til kamp. Reformene gjør også at militære avdelinger blir stadig dyrere, og færre i antall. Dermed blir styrkene først og fremst kompetanseorganisasjoner, ikke kamporganisasjoner. Milliardinvesteringer i avanserte jagerfly, ubåter og stridsvogner gjør ikke Norge tryggere, med mindre mannskapene som skal betjene dem, også lærer gjennom langsiktig og systematisk kompetanseforvaltning.I denne antologien presenterer vi ny kunnskap om hva som skaper god forsvarsevne, spesielt for små land som Norge. Ikke ved å telle opp gjenværende jagerfly og soldater, men ved å analysere Forsvarets evne til å anskaffe, ta vare på og videreutvikle kompetanse. Hvor er det «skoen trykker» når moderne styrker også blir moderne kompetanseorganisasjoner? Hvilke krefter utløses når politiske forventninger om «kontinuerlig forbedring» og «strategisk kompetanseledelse» skal inn i operative miljøer som er innrettet for krig?Kompetanseforvaltning i Forsvaret tar mange av de «mykere» sidene ved forsvarsreformene opp til diskusjon. Ved hjelp av 15 professorer, førsteamanuensiser, forskere og offiserer, settes statens mest dramatiske og kontroversielle virkemiddel inn i en bredere tverrfaglig ramme. Boken er et originalt bidrag til forskningsfronten på «reformer i offentlig sektor».De ulike kapitlene er resultatet av et strategisk forskningsprosjekt ved Forsvarets stabsskole / Forsvarets høgskole Personell & Kompetanse som er finansiert av Forsvarsdepartementet i perioden 2015 2019.Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren, forsker ved Forsvarets stabsskole / Forsvarets høgskole og programleder på forskningsprosjektet Personell & Kompetanse.