Hva Skal Vi Svare Våre Barn? Av Arne Johan Vetlesen, Rasmus Willig

Et barn ser engstelig opp på faren. «Det vil gå bra, ikke sant?» Barnet har hørt at fisken i havet kveles av plast, at fuglene er i ferd med å forsvinne, at regnskogen hugges og isen is.bjørnen er avhengig av smelter. Naturen forandres, verden er blitt utrygg. Hva svarer faren når han vet at så mye tyder på at det slett ikke vil gå bra? <br/>Vi må begynne å snakke sant før det er for sent. Skal vi berge en noenlunde intakt klode for de som kommer etter oss, må vi ta et brutalt oppgjør med vår tids falskhet og selv.bedrag, hevder filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig. <br/>Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant. <br/>En ruse er for eksempel troen på at teknologi.en vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv. <br/>De sosiale mediene utgjør en egen ruse, hvor tid og fokus dras bort fra de reelle problemene. De er en flukt fra virkeligheten, og vi forsøker her å få bekreftet hvem vi er - men uten hell, for jakten på individuell status og på å «forbedre» oss sliter oss ut mens naturen utarmes og verden skriker etter systemendringer som krever kollektiv innsats. <br/>Willig og Vetlesen mener utdannelse i å tenke kritisk og yte motstand er viktigere enn noensinne, og er et imperativ i voksnes - foreldres og læreres - omgang med de unge. Vi må omskolere vårt begjær etter tingene, og gjenoppdage kjærligheten til alt levende forstått som fundamentet for at vi selv skal kunne overleve på kloden.

Et barn ser engstelig opp på faren. «Det vil gå bra, ikke sant?» Barnet har hørt at fisken i havet kveles av plast, at fuglene er i ferd med å forsvinne, at regnskogen hugges og isen is.bjørnen er avhengig av smelter. Naturen forandres, verden er blitt utrygg. Hva svarer faren når han vet at så mye tyder på at det slett ikke vil gå bra? Vi må begynne å snakke sant før det er for sent. Skal vi berge en noenlunde intakt klode for de som kommer etter oss, må vi ta et brutalt oppgjør med vår tids falskhet og selv.bedrag, hevder filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig. Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant. En ruse er for eksempel troen på at teknologi.en vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv. De sosiale mediene utgjør en egen ruse, hvor tid og fokus dras bort fra de reelle problemene. De er en flukt fra virkeligheten, og vi forsøker her å få bekreftet hvem vi er - men uten hell, for jakten på individuell status og på å «forbedre» oss sliter oss ut mens naturen utarmes og verden skriker etter systemendringer som krever kollektiv innsats. Willig og Vetlesen mener utdannelse i å tenke kritisk og yte motstand er viktigere enn noensinne, og er et imperativ i voksnes - foreldres og læreres - omgang med de unge. Vi må omskolere vårt begjær etter tingene, og gjenoppdage kjærligheten til alt levende forstått som fundamentet for at vi selv skal kunne overleve på kloden.

Et barn ser engstelig opp på faren. «Det vil gå bra, ikke sant?» Barnet har hørt at fisken i havet kveles av plast, at fuglene er i ferd med å forsvinne, at regnskogen hugges og isen is.bjørnen er avhengig av smelter. Naturen forandres, verden er blitt utrygg. Hva svarer faren når han vet at så mye tyder på at det slett ikke vil gå bra? Vi må begynne å snakke sant før det er for sent. Skal vi berge en noenlunde intakt klode for de som kommer etter oss, må vi ta et brutalt oppgjør med vår tids falskhet og selv.bedrag, hevder filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig. Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant. En ruse er for eksempel troen på at teknologi.en vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv. De sosiale mediene utgjør en egen ruse, hvor tid og fokus dras bort fra de reelle problemene. De er en flukt fra virkeligheten, og vi forsøker her å få bekreftet hvem vi er - men uten hell, for jakten på individuell status og på å «forbedre» oss sliter oss ut mens naturen utarmes og verden skriker etter systemendringer som krever kollektiv innsats. Willig og Vetlesen mener utdannelse i å tenke kritisk og yte motstand er viktigere enn noensinne, og er et imperativ i voksnes - foreldres og læreres - omgang med de unge. Vi må omskolere vårt begjær etter tingene, og gjenoppdage kjærligheten til alt levende forstått som fundamentet for at vi selv skal kunne overleve på kloden.