I Djevelens Fotspor Av Elisabeth Hammer

<p>Det er ingen grenser for hva slags ondskap Mikkel Ovreid finner på. I frykt gjør Eilert som han sier, men så oppdager Mikkel Stina.</p> <p><em>– Nei, det er ikke mulig, mumlet han. – Du kan ikke være …</em><br><em> Så kastet han fra seg geværet på bakken og tok to lange skritt frem. Stina rygget og stanset først da hun tråkket ut i dammen. Eilert ble stående urørlig, usikker på om han skulle gå mellom herr Mikkel og Stina. Men nabobonden var så annerledes enn han var vant til.</em><br><em> Han var ikke sint som han pleide, bare merkelig. Han stirret og stirret på Stina uten å ense at det var andre i nærheten.</em><br><em> – Annema, hikstet han. – Tilgi meg.</em></p>