Imitabilis

kjære: nett no sår eg deg mellom ormegras og giftvokstrar forderver deg nett passe det luktar nyklypt gras nyvend jord sola står lågt på himmelen og fargar alt varmt dei lysgrøne røtene dine frys kvar dag kryp eg fortare mellom furene famlar etter deg Eit direkte og sanseleg språk gir eit glimt inn i ei halvt realistisk, halvt mytisk verd, kor kjærleg omsorg blir til overgrep, og overgrep blir utført med stor kjærleik. Diktsamlinga pendlar mellom varsemd og vald, og undervegs blir det fortalt ei original og brutal forteljing om korleis relasjonar mellom folk, og mellom folk og dyr, folk og natur, kan arta seg.