Isbrann Av Kjersti Kollbotn

Knut og Sissel flyttar frå byen til eit småbruk på Vestlandet for å starte eit nytt liv. Dei kjøper ein fjording og nokre sauer, og Knut vil drive garden på den gamle måten. Han prøver å lære seg alt som må til for å drive bruket, som slakting og lamming, vedlikehald og vedhogst. Han er også oppteken å stelle godt med både dyra og jorda. <br/>Sissel ønskjer seg barn, men ho snart for gammal og innser at adopsjon er løysinga. <br/>Etter månadar med berrfrost frys vatnet. <br/>«Med spaden skuflar han vekk snøen. Deretter tek han øksa og hakkar seg nedover. Fliser av is fyk rundt beina på han. Bitar treffer han i ansiktet, og han myser for å verne auga. For kvart hogg håpar han å sjå at det piplar vatn inn i hogg-gropa. Men ingenting skjer, stålisen er kompakt heilt ned, og i det vesle hòlrommet nedst, mellom is og elvebotn, er det tørt. Ytste delen av slangen i hardplast med diameter på sytti millimeter, er fylt med is. Klaka tvers igjennom. Ingenting å gjere anna enn å vente på våren. <br><br/>Han held fram med å hogge, sjølv om han veit det er fåfengt. Han høgg av all kraft så is haglar rundt han. Egga treffer granitten med ein vond lyd.»