Hjelp, Jeg Har Blitt Fotballtrener! Av Anders Jacobsen

Hva gjør du når du mer eller mindre frivillig påtar deg å trene et fotballag i aldersklassene 5-12 år - og ikke aner hva du skal gjøre? Den tidligere fotballspilleren og elitetreneren Anders Jacobsen havnet i den situasjonen for noen år siden, og her forteller han om alt han har lært. På en enkel og pedagogisk måte tar han for seg treningstips, ferdighetsutvikling, laguttak, valg av utstyr, foreldrevettregler og alt annet en barnetrener kommer borti. Skal alle med hele tida, eller skal de beste få mer spilletid? Dette er diskusjoner som går igjen for hvert nye kull, og noe alle fotballforeldre er opptatt av. <br><br>Anders Jacobsen krydrer framstillingen med egne opplevelser fra treningsfeltet, kamper og turneringer. Her er kloke tanker rundt sport, lagspill og barns utvikling. Målet er hele tiden å ta vare på både barn og fotball.<br><br>«Dette er ei fantastisk bok. Mye mer enn ei fotballbok. Anders er en fantastisk historieforteller ... Jeg anbefaler boka til alle. Aller mest til de som rister på hue over Norges tilnærming til barnefotballen ... Denne boka trengte vi.» Øyvind Larsen, fotballtreneren.no<br><br>«Hjelp, jeg har blitt fotballtrener! er en bok full av gode tips og triks som alle trenere i barn -og ungdomsfotball bør lese og dra nytte av. Her får man mange gode øvelser og fotballfaglige innspill, men (nesten) like mye er dette en bok som setter søkelyset på mellommenneskelig kompetanse, relasjonsbygging og utvikling - både individuelt og som gruppe. Anders Jacobsen er en god pedagog og han skriver drivende godt.» Håkon Ohlgren, Halden Arbeiderblad<br><br>«Jacobsen nevner innledningsvis at han har savnet Småfoten - et barnefotballens motstykke til Nils Arne Eggen-klassikeren Godfoten. Nå har han selv skrevet den. Hvis Norges Fotballforbund mener alvor med sine bekymringsmeldinger om frivilligheten, burde de snarest sikre seg ti-femten paller av boka. Noen burde også stikke et eksemplar i Jonas Gahr Støres julestrømpe - for dette er et sosialdemokratisk manifest så godt som noe.» Bendik Wold, Klassekampen