Jeg Har Kolleger Av Camilla Bogetun Johansen

Forfattere: Camilla Bogetun Johansen Jeg har kolleger er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? Jeg har kolleger handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være. Olaug Nilssen om Jeg har kolleger: «Som pårørande les eg med hjartet i halsen, eg vil ikkje at denne flinke, men ufaglærte miljøarbeidaren skal slutte i jobben. Men sidan handlinga er lagt til korona, der slike som henne må gå på jobb uansett, til spredt applaus frå balkongane, og kraftige slag på visiret i smittevernsdrakta, så går det jo ikkje an å klandre henne for å ønske seg noko anna. Men eg tillet meg å misunne henne dei gode kollegaene, og å applaudere frå balkongen at omsorgsarbeidet får sin eigen roman.» Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 235 ISBN: 9788202790707 Vekt: 300 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2023 Veil. pris: 399 Kategori: Moderne litteratur, Omsorgs- og helsetjenester for personer med spesielle behov Anmeldelser «Boka har en snert og en tilnærming der folk flest kan få en oppvekkende innsikt uten å legge boka bort før man har forstått noe vondt og godt - lettlest, engasjerende og fengende. Boka er et viktig innspill fra sidelinja i samfunnet inn på midtbanen. Den fungerer som støtte og applaus til de som gjør sin arbeidsinnsats i kommunale boliger, samt verdsetter menneskene som trenger dem.» «En finstemt, lettlest og tankevekkende roman (...) Vi får presentert korte kapitler fra arbeidshverdagen. Av og til reflekterende passasjer fra jeg-fortellerens observasjoner, og noen steder realistiske dialoger mellom kollegene. De tar vare på hverandre på en ganske rørende og stillfaren måte (...) På et vis er dette en moderne arbeiderroman. I store deler av teksten er vi på denne jeg-fortellerens arbeidsplass. Det er faktisk ganske sjeldent i norske romaner.»