Kaputt

Der den kanadiske indierockeren Dan Bejar (The New Pornographers, Swan Lake) tidligere har brukt soloprosjektet Destroyer til å leke seg med 70-tallsreferanser, hopper han et snaut tiår fram i tid med Kaputt. Og leverer i samme slengen sitt så langt beste album - en vittig og lynende intelligent blanding av sofistikert popmusikk, behagelig soft rock og den mykeste jazz. Steely Dan, Roxy Music og Talk Talk er alle til stede i ånden, men Kaputt er samtidig så mye mer enn en lekker hyllest til gamle helter. For hver gjennomlytting dukker det nemlig opp nye elementer som får en til å spisse ørene litt ekstra. Den gjennomgående hedonismen - i tittelsporet jaktes det for eksempel på både kokain og damer - formidles med avslepen eleganse og glimt i øyet, og Bejars bruk av obskure referanser bidrar til musikkens kompleksitet. For selv om førsteinntrykket av Kaputt har mye å gjøre med den gjennomførte, glatte produksjonen, er det nyanserikdommen som virkelig imponerer. Det skader heller ikke at en sang som "Suicide Demo For Kara Walker" (et samarbeid med kunstneren som gir låta sitt navn) kanskje er Destroyers vakreste noensinne, eller at "Chinatown" og "Blue Eyes" er deilig delikate og så fryktelig lette å like. Dan Bejar gjør det aller meste riktig på sitt niende studioalbum som Destroyer - Kaputt er smart, sexy, morsomt, trist, fengende og overdådig. Stort mer kan man faktisk ikke forlange av et popalbum.