Kimen (1974)

– Vi har fått en ny lovende filmskaper i Norge, slo kritikeren Bjørn Granum fast i Arbeiderbladet i mars 1974. – Etter flere år med kortfilm har Erik Solbakken slått ut i full blomst med sin helaftens spillefilmdebut,Kimen er basert på romanen ved samme navn, som Tarjei Vesaas utga i 1940. Han skrev både dikt, noveller og romaner, og vant som første norske forfatter Nordisk Litteraturpris i 1964. Det var for romanen Is-slottet, som ble filmet av Per Blom i 1987. Andre filmatiseringer av Vesaas er Dei svarte hestane (1951), Brannen (1973), og Bruene (2011), samt kortfilmene Det rare og 21 år. Den sterke romanen Fuglane har blitt filmet to ganger – av Witold Leszczynski i 1968 og Anders T. Andersen i 2019.Erik Solbakken hadde vært regiassistent på Brannen, og vendte også tilbake til Vesaas med Vårnatt i 1976. I filmens vaskeseddel ble Kimen beskrevet slik: På en grønn øy i havgapet mot vest bor en håndfull mennesker. I sitt enkle og jordnære miljø lever de i harmoni med seg selv og hverandre. Et lite samfunn i balanse, tilsynelatende. En fremmed kommer til øya, og brått ødelegges likevekten. Som en orkan rammer ulykken det lille samfunnet.Kimen var spillefilmdebuten til Helge Jordal, som senere skulle medvirke i filmer som Hustruer, Løperjenten, Orions belte, Natteseilere og Blücher. Filmen bød ellers på Svein Sturla Hungnes, Kjell Stormoen og Ragnhild Michelsen i ledende roller. Den erfarne Hans Nord var hovedfotograf, og kunne med det notere seg for mer enn 50 filmer siden debuten som fotoassistent på Trine! fra 1952.– Filmen burde angå mange, for her finnes det atskillig å tenke over: Utbrudd av skjulte ødeleggelseskrefter, massehysteri, flokkens handling og den enkeltes ansvar, skrev Gunvor Gjessing i Aftenposten. Hun roste også skuespillerne, og mente at de behersket de krevende rollene godt. Selv sa Solbakken at regissøren måtte være trofast mot forfatteren og materialet, og formulerte det slik: – Musikken er viktigere enn dirigenten.